Barnefattigdommen øker igjen

Økonomi og næringsliv: – I de fleste andre grupper fortsetter nedgangen vi har sett de siste årene for familier i vedvarende lav inntekt. Dette henger sammen med at barnefamilier har hatt relativt bra inntektsutvikling de siste årene, skriver forsker Tor Morten Normann i SSB

Totalt var det 98.700 barn i landet i familier med vedvarende lav inntekt mellom 2022–2024. Det tilsvarer 10,2 prosent av alle barna, og er en økning på 0,3 prosentpoeng fra perioden før (2021-2023). Økningen skyldes i hovedsak at barn som innvandret fra Ukraina i 2022 nå telles med.

Normann skriver at av de 7700 barna fra Ukraina som vi nå teller med i grunnlaget, var hele 78,1 prosent i vedvarende lav inntekt, tilsvarende 6000 barn.

– At vi er omtrent på status quo,  betyr at nesten 100.000 norske barn vokser opp i fattigdom. Det er skremmende og burde ryste oss. Dette må vi ikke bli vant til, sier hun i en pressemelding.

Kirkens Bymisjon sier at det som er mest effektivt i arbeidet mot fattigdom, er økt barnetrygd. Prisjustering må være et minstemål, mener de. Det ble forhandlet fram i siste liten for årets statsbudsjett, men Kirkens Bymisjon sier det må bli forskriftsfestet.

Redd Barna sier også at til tross for prisjustert barnetrygd, har ikke innsatsen vært sterk nok til å forebygge at barn vokser opp i fattigdom. Mange barnefamilier møter samtidig et Nav-system med for lite handlingsrom og manglende forpliktelse til barns beste, ifølge organisasjonen.

– Vi trenger mer enn små justeringer. Regjeringen må styrke barnetrygden, Nav må ha et tydelig og forpliktende barneperspektiv, og bostøtten må gi familier stabilitet. Barndom kan ikke settes på vent, sier Karin Afeef som leder for Norgesprogrammet i Redd Barna, i en pressemelding.

Hvis man ser noen år tilbake ser man at andelen med vedvarende lav inntekt blant barn som selv har innvandret nådde et toppunkt i 2019 med 49,4 prosent, altså nesten halvparten. Siden den gang sank andelen, før den økte i 2023 (42,2 prosent) og 2024 (46,9 prosent).

– Nok en gang må vi ty til innvandringen fra Ukraina for å finne forklaringen, blant andre innvandrerbarn fortsatte lavinntektsandelen å synke, sier Normann i SSB.

Barn uten innvandrerbakgrunn har betydelig lavere risiko for å være i vedvarende lav inntekt. I denne gruppen fortsetter reduksjonen siden 2020. Her er andelen på 4,7 prosent i 2024, som er 1,1 prosentpoeng lavere enn bare fire år tidligere.

– Tradisjonelt har det vært et tilbud om matutdeling i storbyene. Det er fortsatt flest matutdelinger i storbyene, men nå ser vi at det også er et større innslag i mindre kommuner, sier seniorforsker Inger Lise Skog Hansen i forskningsinstituttet Fafo til NTB.

En nærliggende forklaring er at flyktninger fra Ukraina, som er en kjent enkeltgruppe blant de som har benyttet matutdelinger, er bosatt i nær sagt alle norske kommuner.

Forskerne har sett at det siden forrige undersøkelse i 2023 er færre barnefamilier i matkøene, men nedgangen i barnefamilier kommer blant par, ikke enslige forsørgere. De ser også at fortsatt er tre firedeler født utenfor Norge og de nyeste flyktninggruppene er overrepresentert.

Adelheid Firing Hvambsal er generalsekretær i Kirkens Bymisjon. Hun mener de nye tallene ikke lover godt.

Barn med innvandrerbakgrunn er kraftig overrepresentert og har siden 2013 vært i flertall blant barn i fattige familier. Mens to av ti barn i Norge har innvandrerbakgrunn, utgjør de mer enn seks av ti barn i fattige familier.

Tirsdag lanserte Fafo en fersk rapport om matkøene i Norge. Forskerne ser at matutdeling er blitt en del av det norske velferdssamfunnet. De ser også at matutdeling ikke er et rent storbyfenomen lenger.

(©NTB)