Baneheia-utvalget sier for svake bevis var viktigste årsak til at Kristiansen ble uriktig domfelt

Kriminalitet og rettsvesen: – Svikt ved domstolenes håndheving av beviskravet i straffesaker og svikt i bevisvurderingen står helt sentralt i årsaksbildet, sier lederen av Baneheia-utvalget, Jon Petter Rui.

Fredag presenterte han hovedfunn fra utredningen «Straffeforfølgelsen av Viggo Kristiansen» på 540 sider, og svarte på hvorfor Kristiansen ble uriktig dømt i Baneheia-saken og hvorfor det tok nær 21 år før han ble frikjent. Den størst svakheten var det såkalte mobilbeviset.

– Beviset nærmest utelukker at Kristiansen var til stede på åstedet, heter det i utvalgets konklusjon.

Videre nevnes manglende vektlegging av Kristiansens forklaring, som sammenfalt med beviser, og den manglende vurderingen av den bevismessige kvaliteten ved Jan Helge Andersens forklaring.

Rui sier dette fikk som konsekvens at politiet låste seg i det utvalget kaller en bekreftelsesfelle: Politiet fikk bekreftet sin teori av Andersen, noe som videre kan ha ført til at politiet ikke undersøkte mobiltrafikken på Kristiansens telefon.

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) sier at politi, påtalemyndighet, domstol og mange flere havnet nettopp i den bekreftelsesfella i Baneheia-saken.

Det var også svakheter ved vurderingen av DNA-beviset, som i realiteten var tilnærmet uten bevismessig verdi, heter det. Politidirektør Håkon Skulstad sier saken er alvorlig for rettsstaten og for politiet.

– Den har satt dype spor hos dem som arbeidet med etterforskningen den gangen, men den har samtidig bidratt til betydelige forbedringer i politiets etterforskningsmetodikk, ledelse, avhørspraksis og kriminaltekniske arbeid, sier Skulstad i en pressemelding.

For tre år siden fikk utvalget i oppgave å granske alle sider av straffesaken mot Kristiansen, fra det tidspunkt da politiet startet sin etterforskning i 2000 og fram til frifinnelsen i 2022.

Kristiansen var 20 år i mai 2000, da Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand. Han ble dratt inn i saken og utpekt av Jan Helge Andersen som hovedmannen bak drapene.

Det var ellers ingen sikre bevis for at Kristiansen var skyldig, og Andersen hadde en klar fordel av å legge hovedtyngden av skylda på Kristiansen.

Da Kristiansen ble frifunnet, beklaget daværende justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) på vegne av den norske stat. Også politimester i Agder, Kjerstin Askholt, beklaget da, på vegne av Agder politidistrikt.

Politiet i Agder har fredag innkalt til pressekonferanse klokka 14 for å kommentere andre del av granskingsrapporten i Baneheia-saken. Der vil politimester Kjerstin Askholt komme med ny uttalelse og svare på spørsmål.

Utvalget leverte i 2024 en helhetlig gjennomgang av Gjenopptakelseskommisjonens virksomhet. Der foreslo utvalget omfattende endringer og en reorganisering av hele Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker.

I sin pressemelding opplyser justis- og beredskapsministeren at de to delutredningene vil bli sendt på alminnelig høring.

– Sammen med forhåpentligvis gode høringsinnspill, vil dette gi oss et solid grunnlag for å vurdere lovendringer og andre tiltak som skal bidra til å sikre at ikke uskyldige blir dømt, sier Aas Hansen.

Utvalget er spesielt kritisk til at Andersen av politiet i avhør fikk seg forelagt en teori om at han selv kunne være et offer i saken, og at Kristiansen var hovedmann.

– Utvalgets overordnede inntrykk at mange havnet i en bekreftelsesfelle som ser ut til å ha forplantet seg fra politi til påtalemyndighet og domstol, sa hun.

Den andre og siste delrapporten ble overlevert på en pressekonferanse i regjeringens representasjonsbolig til justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Likevel ble Kristiansen tiltalt og dømt til 21 års forvaring i saken. Først etter gjentatte forsøk på å få saken gjenopptatt, ble han hørt og frifunnet i desember 2022.