Badegåten: Hvorfor får vi rosinfingre når vi er i vann?
Når du vasker opp på hytta eller bader i sommervarmen, har du kanskje fått skrukkete fingertupper og lurt på hvorfor. Forskere har funnet ut mye om det.
Kuriosa og kjendiser: Rosinfingre og -tær har fascinert folk lenge, men det er ennå mange spørsmål rundt fenomenet.
–Ofte antar folk at disse rynkene dannes fordi huden absorberer vann, noe som gjør at den svulmer opp og rynker seg. For å være ærlig, trodde jeg det også lenge, skriver professor i biomedisin, Guy German, i en artikkel i The Conversation.
Han forteller at forskere imidlertid merket seg helt tilbake på 1930-tallet at rynkene etter bading ikke oppsto hos personer med nerveskader i fingrene. Så rynkene kunne ikke skyldes væskeopphopning i vevet.
Det er siden påvist hvordan det autonome nervesystemet – hjernen – sender signaler til blodårene under huden i hender og føtter, slik at blodårene trekker seg sammen etter en stund i vann. Det er slik rynkene dannes, sammentrekning, ikke oppsvulming. Funker ikke nervene, trekker ikke blodårene seg sammen.
Testpersonene i studien holdt fingrene i vann i 30 minutter, fikk dem fotografert og rynkene målt etterpå. Forskerne gjentok prosedyrene igjen minst et døgn etter. Skrukkemønstrene var like hver gang.
Forskere har også vist hvordan ulik rynking av fingrene under vann kan være symptom på flere sykdommer: Ved type 2 diabetes og cystisk fibrose kan fingrene rynke seg henholdsvis saktere og fortere enn det som er normalt. Blodårenes rolle i rynkingen gjør at personer med kardiovaskulære lidelser kan få mindre skrukking enn ventet.
En teori er at det gjør oss bedre til å gripe noe under vann. Skrukker på tær og føtter hjelper oss til ikke å skli på våte underlag. Litt som ekstra mønsterdybde i bildekk gir bedre grep på veien.
Psykolog og nevroforsker Nick Davis ved Manchester Metropolitan University testet dette i en studie, publisert i PLoS One i 2021, med 500 testpersoner. Test med tørre og skrukkete fingre viste at rosinfingrene gir et bedre grep om glatte, tørre overflater. Da bruker man mindre gripekraft enn om fingrene er glatte, og dermed kan man holde tak i et objekt lenger med mindre innsats.
Det var ting som klinkekuler og fiskesøkker. Når testpersonene gjorde oppgaven under vann, fullførte de 12 prosent raskere hvis de hadde rynkete fingre. Når oppgaven ble gjort over vann, var det ingen forskjell på hastighetene mellom de rynkete fingrene og de tørre.
Forskerne har ennå spørsmål, men så lenge rosinfingrene oppstår fordi nervesystemet dikterer det, er det en grunn til at det skjer. Det betyr at det gir oss en fordel, enda så upent det kan se ut.
German jobber ved Biological Soft Matter Mechanics Laboratory ved Bingham University i New York. Som sønn av en politimann er han opptatt av hvordan hudforskning kan hjelpe også rettsmedisinere og etterforskere etter lovbrudd eller katastrofer. Ved universitetet har teamet hans nå sjekket om skrukking av fingre endrer fingeravtrykket eller gjør det vanskelig å identifisere en person som har ligget lenge i vann. Nylig kunne han fortelle at ved bading rynker fingertuppene seg likt.
German sier kunnskapen kan bidra om man for eksempel skal sjekke hjernefunksjonene hos en person i koma. Pasientens fingre kan holdes under vann. Hvis de skrukker seg til, vil det være et tegn på at iallfall deler av det autonome nervesystemet fungerer.
Det autonome nervesystemet styrer og regulerer kroppsfunksjoner for at det skal fungere optimalt. Det styrer indre organer, hjertefrekvens, pust, blunking og kjertler. Hensikten er at vi slipper å tenke på det. Så hva er optimalt med at fingre og tær rynker seg i vann?
Utviklingsbiolog Tom Smulders ved Newcastle University testet teorien i 2012, og fant at rynkene gir bedre forutsetninger for å håndtere ting nøyaktig under vann. Testpersonene hans plukket opp og flyttet på 45 ulike ting mellom høyre tommel og pekefinger.
(©NTB)