Åtte år etter IS’ herjinger er Syrias største turistattraksjon fortsatt en spøkelsesby

Vitenskap og teknologi: I dag har ikke lenger IS kontroll i Syria, myndighetene har for lengst fått tilbake grepet om den verdenskjente oldtidsbyen Palmyra.

Men restaureringsarbeidet av ødelagte monumenter og kulturminner har hittil forblitt tomme løfter – for selv etter ekstremistenes fall hindrer en rekke utfordringer Syria fra å ta tilbake sin historiske arv.

En mørk historie

Før krigen i Syria var Palmyra et av landets seks Unesco-verdensarvsteder – det var landets arkeologiske kronjuvel, en turistattraksjon som trakk titusenvis av besøkende hvert eneste år.

Den antikke byen, ofte omtalt som «ørkenens perle», var hovedstaden i en arabisk klientstat i Romerriket som gjorde et kortvarig opprør ledet av dronning Zenobia og skar ut sitt eget rike i det tredje århundre.

Men i nyere tid har Palmyra opparbeidet seg en mørkere historie. Først ble byen hjem for Assad-regimets beryktede Tadmur-fengsel, et sted der tusenvis av regjeringsmotstandere angivelig ble torturert. Så tok IS makten i mai 2015.

Ekstremistgruppa rev fengselet. Den lovet først at den historiske oldtidsbyen ikke skulle røres, men kort tid etter erobringen begynte ødeleggelsene og plyndringene – innen oktober var flere av de mest unike byggene i Palmyra jevnet med jorden.

Blant annet ble Tetrapylon, et av de mest kjente monumentene i den 2.000 år gamle oldtidsbyen, ødelagt. Triumfbuen ble sprengt i stykker. Det samme ble fasaden på det romerske amfiteateret. Flere uerstattelige statuer ble hamret i stykker med slegge.

Palmyra ble også åsted for flere av IS’ grusomme likvideringer. Den kjente syriske arkeologen Khaled al-Asaad, som hadde viet sitt liv til å bevare oldtidsbyen, ble i 2015 drept og hengt fra en romersk søyle fordi han nektet å fortelle ekstremistene hvor flere av Palmyras mest verdifulle artefakter var gjemt.

Turister vender tilbake

I dag er veien gjennom ørkenen fra Homs til Palmyra oversådd med kontrollposter fra den syriske hæren. I byen ved de eldgamle ruinene har noen få butikker åpnet dørene igjen, men krigens spor er fortsatt tydelige – flere forkullede kjøretøy står fortsatt i gatene, det samme gjør ruinene av flere nedbrente hus og butikker.

Det verdenskjente Palmyra-museet er stengt, og den berømte løvestatuen som pleide å stå foran inngangen, er sendt til Damaskus for restaurering og oppbevaring.

Likevel har syriske og utenlandske turister forsiktig begynt å returnere til verdensarvstedet.

Nylig fikk en gruppe turister fra Storbritannia, Canada og Kina og en annen gruppe med syriske universitetsstudenter vandre gjennom ruinene for første gang. En av dem var syriske Fares Mardini, som hadde besøkt Palmyra før krigen.

– Nå har jeg endelig fått komme tilbake, men jeg ser så mye ødeleggelse. Det er veldig opprørende. Jeg håper man kan restaurere området og returnere Palmyra til slik det var før, sier han.

Sanksjoner skaper hindringer

I 2019 sa internasjonale eksperter fra FNs kulturorganisasjon Unesco at det må gjøres detaljerte studier før man begynner et større restaureringsarbeid i Syria.

Ifølge Youmna Tabet, programspesialist for arabiske land i Unesco, innebærer restaurering ofte vanskelige valg, spesielt dersom det ikke er igjen nok originalt materiale til gjenoppbyggingen.

– Er det verdt å gjenoppbygge det med lite autentisitet, eller bør vi heller fokusere på å ha 3D-dokumentasjon om hvordan det var før? spør hun.

Restaureringen av Palmyra er forsinket som følge av sikkerhetsproblemer, inkludert landminer som må ryddes. IS-celler utfører fortsatt angrep i området. Samtidig er det mangel på penger.

– Det er stor mangel på finansiering for alle verdensarvsteder i Syria, sier Tabet, som forklarer at flere internasjonale giverland har vært tilbakeholdne som følge av sanksjoner mot Syria pålagt av USA, EU og andre.

Amerikanske sanksjoner har et unntak for aktiviteter knyttet til bevaring og beskyttelse av kulturminner, men sanksjonsrelaterte hindringer gjenstår, for eksempel et forbud mot eksport av amerikanskproduserte varer til Syria.

– Bør ikke være politisk

Russland, som er president Bashar al-Assads viktigste allierte, har begynt restaureringen av Palmyras triumfbue. Dette arbeidet er den største restaureringsinnsatsen som har funnet sted i oldtidsbyen siden krigen begynte.

– Vi får noen midler fra venner enkelte steder, men det er ikke tilstrekkelig i forhold til katastrofen som har skjedd, sier Mohammad Nazir Awad, generaldirektør for Syrias avdeling for antikviteter og museer.

– Det trenger ikke være slik, skyter Maamoun Abdulkarim inn, leder for aktivitetsavdelingen da IS angrep Palmyra.

Han peker på den internasjonale innsatsen om å gjenopprette ødelagte kulturminner i Mosul i nabolandet Irak, som også tidligere var kontrollert av IS.

– Vi må skille mellom politikk og kulturarv, sier Abdulkarim, som advarer om at skadde strukturer i Palmyra står i fare for å forfalle ytterligere, eller i verste fall kollapse, dersom restaureringen blir ytterligere forsinket.

Trenger internasjonal hjelp

Det dødelige jordskjelvet som rammet Tyrkia og Syria 6. februar, har forårsaket ytterligere skade på monumenter som allerede har vært utsatt for hærverk og bombeangrep.

Jordskjelvet førte blant annet til ytterligere skader på gamlebyen i Aleppo, hvor Assad-regimet har kontrollen, og på den bysantinske kirken Saint Simeon på landsbygda utenfor byen, der tyrkisk-støttende opposisjonsstyrker har makten.

Omtrent en femdel av kirken ble ødelagt i jordskjelvet, inkludert basilikabuen, sier Hassan al-Ismail, en forsker i den ikke-statlige organisasjonen Syrians for Heritage (SIMAT).

Organisasjonen har forsøkt å redde basilikabuen ved å stabilisere den med tre og metall, og de har tatt vare på steiner som har falt ned, for å bevare dem til en mulig fremtidig restaurering.

Ayman al-Nabo, leder for antikviteter i den opposisjonskontrollerte byen Idlib, appellerer for internasjonal hjelp for å gjenoppbygge kulturminner rammet av jordskjelvet.

– Antikviteter bør sees på som nøytrale i forhold til den politiske virkeligheten, sier han.

– Dette er global menneskearv som tilhører hele verden, ikke bare syrerne.

EMBED START Custom IS sprengte i stykker fasaden på det romerske amfiteateret i Palmyra i 2015. Restaureringen av kulturminnet er ennå ikke i gang. Foto: Omar Sanadik / AP / NTB EMBED END Custom

(©NTB)

Før krigen i Syria var Palmyra et av landets seks Unesco-verdensarvsteder – det var landets arkeologiske kronjuvel, en turistattraksjon som trakk titusenvis av besøkende hvert eneste år.

Den antikke byen, ofte omtalt som «ørkenens perle», var hovedstaden i en arabisk klientstat i Romerriket som gjorde et kortvarig opprør ledet av dronning Zenobia og skar ut sitt eget rike i det tredje århundre.

Men i nyere tid har Palmyra opparbeidet seg en mørkere historie. Først ble byen hjem for Assad-regimets beryktede Tadmur-fengsel, et sted der tusenvis av regjeringsmotstandere angivelig ble torturert. Så tok IS makten i mai 2015.

Ekstremistgruppa rev fengselet. Den lovet først at den historiske oldtidsbyen ikke skulle røres, men kort tid etter erobringen begynte ødeleggelsene og plyndringene – innen oktober var flere av de mest unike byggene i Palmyra jevnet med jorden.

Blant annet ble Tetrapylon, et av de mest kjente monumentene i den 2.000 år gamle oldtidsbyen, ødelagt. Triumfbuen ble sprengt i stykker. Det samme ble fasaden på det romerske amfiteateret. Flere uerstattelige statuer ble hamret i stykker med slegge.

Palmyra ble også åsted for flere av IS’ grusomme likvideringer. Den kjente syriske arkeologen Khaled al-Asaad, som hadde viet sitt liv til å bevare oldtidsbyen, ble i 2015 drept og hengt fra en romersk søyle fordi han nektet å fortelle ekstremistene hvor flere av Palmyras mest verdifulle artefakter var gjemt.

Turister vender tilbake

I dag er veien gjennom ørkenen fra Homs til Palmyra oversådd med kontrollposter fra den syriske hæren. I byen ved de eldgamle ruinene har noen få butikker åpnet dørene igjen, men krigens spor er fortsatt tydelige – flere forkullede kjøretøy står fortsatt i gatene, det samme gjør ruinene av flere nedbrente hus og butikker.

Det verdenskjente Palmyra-museet er stengt, og den berømte løvestatuen som pleide å stå foran inngangen, er sendt til Damaskus for restaurering og oppbevaring.

Likevel har syriske og utenlandske turister forsiktig begynt å returnere til verdensarvstedet.

Nylig fikk en gruppe turister fra Storbritannia, Canada og Kina og en annen gruppe med syriske universitetsstudenter vandre gjennom ruinene for første gang. En av dem var syriske Fares Mardini, som hadde besøkt Palmyra før krigen.

– Nå har jeg endelig fått komme tilbake, men jeg ser så mye ødeleggelse. Det er veldig opprørende. Jeg håper man kan restaurere området og returnere Palmyra til slik det var før, sier han.

Sanksjoner skaper hindringer

I 2019 sa internasjonale eksperter fra FNs kulturorganisasjon Unesco at det må gjøres detaljerte studier før man begynner et større restaureringsarbeid i Syria.

Ifølge Youmna Tabet, programspesialist for arabiske land i Unesco, innebærer restaurering ofte vanskelige valg, spesielt dersom det ikke er igjen nok originalt materiale til gjenoppbyggingen.

– Er det verdt å gjenoppbygge det med lite autentisitet, eller bør vi heller fokusere på å ha 3D-dokumentasjon om hvordan det var før? spør hun.

Restaureringen av Palmyra er forsinket som følge av sikkerhetsproblemer, inkludert landminer som må ryddes. IS-celler utfører fortsatt angrep i området. Samtidig er det mangel på penger.

– Det er stor mangel på finansiering for alle verdensarvsteder i Syria, sier Tabet, som forklarer at flere internasjonale giverland har vært tilbakeholdne som følge av sanksjoner mot Syria pålagt av USA, EU og andre.

Amerikanske sanksjoner har et unntak for aktiviteter knyttet til bevaring og beskyttelse av kulturminner, men sanksjonsrelaterte hindringer gjenstår, for eksempel et forbud mot eksport av amerikanskproduserte varer til Syria.

– Bør ikke være politisk

Russland, som er president Bashar al-Assads viktigste allierte, har begynt restaureringen av Palmyras triumfbue. Dette arbeidet er den største restaureringsinnsatsen som har funnet sted i oldtidsbyen siden krigen begynte.

– Vi får noen midler fra venner enkelte steder, men det er ikke tilstrekkelig i forhold til katastrofen som har skjedd, sier Mohammad Nazir Awad, generaldirektør for Syrias avdeling for antikviteter og museer.

– Det trenger ikke være slik, skyter Maamoun Abdulkarim inn, leder for aktivitetsavdelingen da IS angrep Palmyra.

Han peker på den internasjonale innsatsen om å gjenopprette ødelagte kulturminner i Mosul i nabolandet Irak, som også tidligere var kontrollert av IS.

– Vi må skille mellom politikk og kulturarv, sier Abdulkarim, som advarer om at skadde strukturer i Palmyra står i fare for å forfalle ytterligere, eller i verste fall kollapse, dersom restaureringen blir ytterligere forsinket.

Trenger internasjonal hjelp

Det dødelige jordskjelvet som rammet Tyrkia og Syria 6. februar, har forårsaket ytterligere skade på monumenter som allerede har vært utsatt for hærverk og bombeangrep.

Jordskjelvet førte blant annet til ytterligere skader på gamlebyen i Aleppo, hvor Assad-regimet har kontrollen, og på den bysantinske kirken Saint Simeon på landsbygda utenfor byen, der tyrkisk-støttende opposisjonsstyrker har makten.

Omtrent en femdel av kirken ble ødelagt i jordskjelvet, inkludert basilikabuen, sier Hassan al-Ismail, en forsker i den ikke-statlige organisasjonen Syrians for Heritage (SIMAT).

Organisasjonen har forsøkt å redde basilikabuen ved å stabilisere den med tre og metall, og de har tatt vare på steiner som har falt ned, for å bevare dem til en mulig fremtidig restaurering.

Ayman al-Nabo, leder for antikviteter i den opposisjonskontrollerte byen Idlib, appellerer for internasjonal hjelp for å gjenoppbygge kulturminner rammet av jordskjelvet.

– Antikviteter bør sees på som nøytrale i forhold til den politiske virkeligheten, sier han.

– Dette er global menneskearv som tilhører hele verden, ikke bare syrerne.

EMBED START Custom IS sprengte i stykker fasaden på det romerske amfiteateret i Palmyra i 2015. Restaureringen av kulturminnet er ennå ikke i gang. Foto: Omar Sanadik / AP / NTB EMBED END Custom

(©NTB)