Menu
Partene i arbeidslivet jekker opp sine forventninger til lønnsveksten neste år, noe som kan drive renta ytterligere opp. Her er NHO-sjef Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Hessen Følsvik da årets lønnsforhandlinger gikk av stabelen i våres. Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / NTB

Arbeidslivet venter enda høyere lønnsvekst – dårlig nytt for renta, advarer Handelsbanken

Lønnsveksten neste år blir enda høyere enn økonomene, partene og bedriftene har sett for seg. Handelsbanken advarer mot økte renter og mer langvarig rentetopp.

Av NTB | 18.08.2023 11:54:23

Arbeidsliv: Prisveksten de neste tolv månedene kommer til å ligge på 4,6 prosent, tror økonomene i Norges Banks kvartalsvise forventningsundersøkelse. Det er litt høyere enn forrige gang, da de mente prisveksten skulle ned til 4,4 prosent.

Også på lengre sikt ligger økonomenes anslag for prisveksten noe høyere enn ved forrige forventningsundersøkelse i mai.

Dagen etter at sentralbanken satt opp styringsrenta ytterligere 0,25 prosentpoeng, mener Handelsbanken svarene i undersøkelsen er illevarslende nytt for Norges Bank, ifølge E24. Parallelt med at inflasjonsforventningene jekkes opp, er det nemlig også forventninger om enda romsligere lønnsoppgjør neste år.

Partene i arbeidslivet skrur opp sine anslag med hele 0,8 prosentpoeng fra forrige kvartal, til en ventet lønnsvekst på 5 prosent neste år. Økonomene venter en lønnsvekst på 4,7 prosent.

– Lønnsforventningene for neste år ligger signifikant høyere enn anslått av Norges Bank. Dette kan gi høyere og mer varig rentetopp enn varslet, skriver Handelsbanken i en kommentar.

Hun pekte nettopp på årets lønnsoppgjør, som hadde til hensikt å sørge for at lønnstakerne ikke mistet ytterligere kjøpekraft.

– I år ble partene i arbeidslivet enige om tillegg som vil gi den høyeste lønnsveksten på over 15 år. Årets lønnstillegg er ikke store sammenlignet med de økte levekostnadene husholdningen står overfor, men de gir likevel økte kostnader for bedriftene. Og det vil bidra til å holde prisveksten oppe, poengterte Bache.

Hvis forventningene til økonomiekspertene slår til, får folk flest en reallønnsvekst – som er det vi sitter igjen med når prisveksten har forsynt seg – på 0,1 prosent i år og 0,7 prosent neste år. Partene i arbeidslivet venter på sin side en gjennomsnittlig reallønnsvekst neste år på 0,8 prosent, opp fra 0,7 prosent i forrige undersøkelse.

Selv om deltakerne i forventningsundersøkelsen tror på litt høyere prisvekst i de neste tolv månedene enn de gjorde forrige gang de ble spurt, indikerer svarene at de tror på effekten av renteøkningene. Ingen venter at prisveksten skal ligge høyere om tolv måneder enn den gjør nå.

Hvis økonomiekspertene får rett, skal den generelle prisstigningen falle videre til 3,5 prosent om to år og er nede på 2,7 prosent om fem år.

Tilsvarende tall for partene i arbeidslivet er 4,1 og 2,9 prosent. I samme tidsrom venter de en reallønnsvekst på henholdsvis 0,1 og 1,3 prosent.

Partene i arbeidslivet venter en prisstigning på 4,9 prosent, opp 0,2 prosentpoeng fra forrige kvartal, mens næringslivslederne venter en prisstigning på varer og tjenester om tolv måneder på 5,8 prosent, uendret fra forrige kvartal.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache signaliserte torsdag en siste renteøkning i september før en mulig rentetopp på 4,25 prosent er nådd – under forutsetning at den økonomiske utviklingen går sånn sentralbanken legger til grunn. Men det er krefter som kan bidra til at det blir nødvendig med flere renteøkninger og en høyere rentetopp, understreket Bache da hun redegjorde for grunnlaget for rentebeslutningen torsdag.

Den generelle prisveksten (KPI) var ifølge SSB 5,4 prosent i juli. Kjerneinflasjonen, når kraftpriser og avgiftsendringer ikke er tatt med, lå på 6,4 prosent. Det er tegn som tyder på at rentevåpenet virker og at inflasjonen sakte, men sikkert faller ned mot målet om 2 prosents inflasjon over tid.

Flere nyheter: