Amnesty: Russland torturerer og mishandler ukrainske fanger

Krig og konflikter: En ny Amnesty-rapport dokumenterer hvordan Russland utsetter ukrainske fanger – både militære krigsfanger og sivile – for tortur, holder dem i langvarig isolasjon og utsetter dem for annen umenneskelig behandling.

Dette utgjør både krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, konkluderer rapporten som ble lagt fram tirsdag.

Rapporten dokumenterer hvordan mange ukrainere har sittet i russisk fangenskap helt siden invasjonen i februar 2022, helt avskåret fra omverdenen.

Russiske myndigheter har ikke villet opplyse hvor fangene holdes, noe som ifølge Amnesty har lagt til rette for tortur og annen mishandling.

Enkelte krigsfanger er ifølge menneskerettsorganisasjonen til og med henrettet, uten først å ha fått prøvd sin sak for en domstol.

– Torturen skjer i total isolasjon fra omverdenen, hvor ofrene er fullstendig avhengige av sine voktere for å overleve. Dette er ikke tilfeldige enkelttilfeller, det er en systematisk praksis som strider mot alle grunnleggende prinsipper i folkeretten, sier hun.

Pårørende til de tidligere fangene ble også intervjuet, det samme ble pårørende til over 20 ukrainere som er registrert som «forsvunnet under spesielle omstendigheter».

Hvor mange ukrainere som nå befinner seg i russisk fangenskap, er uklart, men ifølge Amnesty dreier det seg trolig om tusenvis. Disse holdes fanget både i Russland og i områder i Ukraina som okkuperes av russiske styrker.

Russland nekter også internasjonale organisasjoner å besøke fangene, noe Amnesty kaller en bevisst strategi for å holde dem utenfor folkerettens beskyttelse.

– Jeg vet ikke hvor jeg skal lete etter mannen min, eller hvordan jeg kan skrive brev til ham. Denne mørke uvissheten tar livet av meg, forteller Olena Kolesnyk i rapporten. Ektemannen Serhij ble tatt til fange i juli i fjor, og ingen har hørt fra ham siden.

Russland har i enkelte tilfeller bekreftet overfor Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) at navngitte personer blir holdt i fangenskap, men skjebnen til tusenvis av andre er ukjent.

Khrystyna Makartsjuks ektemann Volodymyr ble vist fram på russisk TV der han beskrev hvordan han ble tatt til fange, og løslatte fanger har siden bekreftet at han fortsatt holdes fanget. Russland nekter likevel å bekrefte dette, og ifølge Amnesty er han dermed offer for det som betegnes som «tvungen forsvinning».

– Russland har lenge brukt vilkårlige arrestasjoner, tortur og tvungne forsvinninger for å skape frykt blant sivilbefolkningen i områder de kontrollerer. Disse handlingene utgjør forbrytelser mot menneskeheten, konkluderer de i rapporten.

Amnesty dokumenterer også gjennom grufulle vitneutsagn hvordan mange fanger utsettes for systematisk tortur og nektes tilstrekkelig medisinsk behandling.

– De begynte å torturere meg med en gang. De ga meg elektrosjokk og slo meg med spesialstaver, det var uutholdelig smertefullt. Jeg så hvordan menn ble drept av det. Hjertene deres tålte det ikke lenger, forteller den tidligere krigsfangen Volodymyr Shevchenko i rapporten. Han satt to år i russisk fangenskap.

Russlands behandling av fanger er et direkte brudd på Genèvekonvensjonene som gir krigsfanger rett til regelmessig kommunikasjon, medisinsk behandling og besøk fra internasjonale organisasjoner, slår Amnesty fast.

Russiske myndigheter må informere om fangenes status og gi humanitære organisasjoner som ICRC uhindret tilgang til dem. Ukrainske fanger må også få tilstrekkelig medisinsk behandling, og alvorlig syke og sårede må løslates, krever de.

– Det internasjonale samfunnet må bruke alle tilgjengelige virkemidler, inkludert prinsippet om universell jurisdiksjon, for å stanse disse grusomme forbrytelsene og sikre at de ansvarlige stilles til ansvar, sier Tusvik Bonde.

Amnesty International ba i desember en rekke russiske instanser, blant dem utenriksdepartementet, forsvarsdepartementet, riksadvokaten og fengselsvesenet kommentere opplysningene om tortur og annen mishandling av krigsfanger, men har ikke fått svar.

– Russlands systematiske isolasjon av ukrainske krigsfanger og sivile er en bevisst politikk for å umenneskeliggjøre og bringe dem til taushet. Samtidig holdes familiene deres i en uutholdelig uvisshet om deres skjebne, sier Ane Tusvik Bonde, politisk rådgiverekspert på Øst-Europa i Amnesty International.

Amnesty intervjuet i fjor over 100 personer i Ukraina under arbeidet med rapporten. Fem av dem var tidligere krigsfanger, 28 andre var sivile som hadde blitt holdt i russisk fangenskap.

De fleste fangene får ikke ha kontakt med omverdenen, og familiene deres får lite eller ingen informasjon om hvor de er og hvordan de har det.

Ukrainske myndigheter har registrert titusenvis av ukrainere som «forsvunnet under spesielle omstendigheter», og ingen vet hvor mange av dem som kan være drept eller om de eventuelt blir holdt i russisk fangenskap.

Et betydelig antall sivile ukrainere er også ofre for slik «tvungen forsvinning», ifølge Amnesty.

Serhij Koroma var alvorlig såret da han ble tatt til fange. Sårene ble desinfisert én gang, men deretter ble han overlatt til seg selv, forteller han.

(©NTB)