Amerikansk UD svært bekymret over oljefondets utestengelse av Caterpillar
Oljefondets uttrekk av det amerikanske selskapet Caterpillar har blitt et tema på bilateralt nivå mellom USA og Norge. Amerikansk UD sier de er svært bekymret.
Økonomi og næringsliv: Det amerikanske selskapet Caterpillar produserer bulldosere som Israel bruker til å rive hus på Gazastripen.
– Vi er svært bekymret over beslutningen fra det norske oljefondet, som ser ut til å være basert på urettmessige påstander mot Caterpillar og den israelske regjeringen, skriver en ikke navngitt talsperson for amerikansk UD i en epost til NRK.
Dette er første gang det bekreftes at oljefondets uttrekning fra selskapet er et tema på bilateralt nivå mellom USA og Norge.
Etikkrådet begrunnet anbefalingen om å selge seg ut med at det er «uakseptabel risiko for at Caterpillar medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».
Amerikanske myndigheter avviser derimot at Caterpillar er delaktig i menneskerettighetsbrudd.
Økonomiprofessor Ola H. Grytten sier det er åpenbart at det vil komme amerikanske reaksjoner når et amerikansk selskap boikottes.
– Jeg er litt overrasket over naiviteten til Norge, sier han til NRK.
Regjeringen understreker at nedsalget ikke er en politisk avgjørelse.
Organiseringen av fondet innebærer en tydelig rolledeling mellom Finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet, der regjeringen ikke vurderer enkeltselskaper, ifølge regjeringen.
Flere organisasjoner, deriblant Norsk Folkehjelp og Amnesty, har kritisert norske myndigheters investeringer i blant annet Caterpillar. Førstnevnte tok til orde for at hele systemet må endres etter at Caterpillar ble utelukket.
I slutten av august ble det kjent at Norges Bank utelukker fem israelske banker og amerikanske Caterpillar fra oljefondet. Beslutningen er basert på tilrådninger fra Etikkrådet 25. juni og 2. juli 2025.
Uenighetene om oljefondets investeringer skjer samtidig som USA og Norge fortsatt forhandler om tollsatser. Norge har foreløpig blitt ilagt en tilleggstoll på 15 prosent.
Få dager etter uttrekket raste den innflytelsesrike senatoren Lindsey Graham mot beslutningen fra oljefondet og kalte det «svært støtende». I etterkant kontaktet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ham direkte og orienterte Graham om organiseringen av oljefondet.