Menu
Rosenborgs Pål André Helland snakker til Adresseavisen om RBK-exiten. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB

Adressa bretter ut RBKs «indre liv» – tidligere profil hevder han ble forelagt taushetserklæring

Tidligere Rosenborg-spiller Pål André Helland sier han ble bedt om å undertegne en taushetserklæring i forbindelse med den stormfulle exiten fra Lerkendal.

Av NTB | 03.10.2024 21:11:35

Kultur og underholdning: Historien kommer fram i den skriftlige dokumentaren «RBKs fall», som Adresseavisen publiserte torsdag kveld. Den gir et innblikk i det som beskrives som årsakene til at Rosenborg ble hektet av i toppen av norsk fotball.

Adressa har snakket med et 30-talls personer i og rundt klubben. Blant dem som snakker åpent om sine opplevelser, er Pål André Helland. Han forlot, overraskende for mange, RBK til fordel for Lillestrøm i 2021.

I intervjuet hevder 34-åringen at RBK-toppene forsøkte å få ham til å undertegne en taushetserklæring. Hensikten var ifølge Helland at behandlingen han fikk, ikke skulle nå offentligheten.

– De lurte på om jeg kunne signere noe for at historien ikke skulle ut. Det hadde selvsagt vært beleilig for dem, sier Helland.

Han spilte 225 kamper og scoret 66 mål for RBK mellom 2009 og 2020.

Tove Moe Dyrhaug, som var daglig leder i RBK på den tiden, sier hun ikke kjenner til den påståtte erklæringen.

– Det var i hvert fall ikke jeg som sto bak noen taushetserklæring. Det var nytt for meg. Men hele saken var veldig trist. Jeg kommer ikke på detaljene, men så at Pål ikke hadde det bra, sier den nåværende skipresidenten i sitt tilsvar til Adressa.

Sportslig leder Mikael Dorsin svarer at han ikke kan huske noen taushetserklæring, men avviser ikke at den kan ha eksistert.

– Det er mange avtaler man har med spillere, og det kan jo skje at visse ting skal holdes internt. Når jeg hører dette, så kunne vi sikkert ha pratet mer sammen. Ha løst det bedre som klubb, sier han i dokumentaren.

Trenerprofilen fikk beskjed om at han var ferdig som sjef i en periode der RBK lå på annenplass i serien og dagen i forveien hadde slått islandske Valur i mesterligakvalifiseringen.

– Det blir som om Bodø/Glimt skulle ha sparket Kjetil Knutsen, noe som ville ha vært galskap. Og vi var enda mer dominante da enn Glimt har vært nå, sier Ingebrigtsen om beslutningen.

Adressa skriver videre at det i de første møtene etter sparkingen ble diskutert store navn som mulig erstatter. Frank de Boer, Xabi Alonso, Sami Hyypiä og Peter Bosz skal ha vært på blokka.

Trønderen forteller videre i intervjuet at han aldri signerte taushetsdokumentet.

Der vies det også mye plass til sparkingen av trener Kåre Ingebrigtsen i 2018. Den endte som kjent i retten, der partene etter hvert kom til et forlik.

(©NTB)

Flere nyheter: