Fire av ti tenåringer sier det er vanskelig snakke med andre på tunge dager

Politikk: Det er særlig redsel for å bli dømt, følelsen av å være til bry og at det blir mye styr, som gjør det utfordrende for ungdommer å snakke om ting eller oppsøke hjelp. Det viser en fersk undersøkelse Opinion har gjort for Røde Kors.

Her svarer 81 prosent at de i en eller annen grad har noen å prate fortrolig med. 76 prosent har nære venner, 81 prosent har noen de kan betro seg til i familien.

Likevel svarer 39 prosent at de syns det er vanskelig å snakke med andre når de selv har det vanskelig eller føler seg nedfor.

Undersøkelsen er gjennomført i form av gruppesamtaler med 23 gutter og jenter i alderen 13–18 år, etterfulgt av en befolkningsundersøkelse blant 1010 personer i samme aldersgruppe, sommeren 2024.

– Hvis barn og ungdom ikke har noen å dele tankene sine med, eller noen å føle et fellesskap med, kan veien være kort til å trå feil, skriver generalsekretær Anne Bergh i Norges Røde Kors i rapporten.

Tre av fire tenåringer sier det er viktig for dem å føle at de blir hørt på ulike arenaer i saker som angår dem. De fleste trives på skolen, føler at de gjør det bra og at læreren bryr seg om dem, men skolen er like fullt den arenaen hvor unge i minst grad føler at de blir lyttet til eller tatt på alvor.

Primært skyldes det inntrykket to ting, ifølge undersøkelsen: at lærerne ikke har tid eller kapasitet til den enkelte, og at taushetsplikten ikke overholdes.

Samtidig er psykisk helse blitt mer normalisert, noe man snakker mer om nå. Det merker de som svarer på unges henvendelser i Kors på halsen.

– Det er det nok også lettere å åpne seg opp over chat, fordi følelsen av anonymitet er større enn for eksempel over telefon, sier Kongshaug, og sier stadig flere tar opp psykisk helse når de tar kontakt.

– Om man for eksempel tar opp utfordringer med en lærer, kommer man til å møte den samme læreren i gangene eller i klasserommet, men med oss velger de helt selv når de vil ta kontakt.

– Å bli hørt, og det å føle at man hører til, er grunnleggende for barns trivsel og utvikling. Forutsetningen for at denne rettigheten skal oppfylles, er at vi som voksne er villige til å lytte, sier Bergh.

Ungdommene Opinion har snakket med, har selv forslag til hva som skal til for å gjøre det lettere å be om hjelp.

– De ønsker seg mer åpenhet, bedre informasjon om hjelpetilbud, færre praktiske barrierer, og trygge, anonyme tjenester. Reduksjon av stigma rundt det å be om hjelp er også viktig. Vi som samfunn må lytte til barn og ta dem på alvor, sier Bergh.

Undersøkelsen er gjort i forbindelse med at samtaletjenesten for ungdom, Kors på halsen, fyller 40 år. Funnene inngår i en rapport som lanseres torsdag under Røde Kors’ fagdag om unges rett til å bli hørt.

Leder Nelli Kongshaug i samtaletjenesten Kors på halsen påpeker i en Epost til NTB at unge alltid har hatt sine utfordringer i oppveksten, men at mobil, internett og sosiale medier er ekstra dimensjoner som unge i dag må bale med.

Røde Kors minner om at barns rett til å bli hørt er nedfelt i både FNs barnekonvensjon og i Grunnlovens § 104.

(©NTB)