Kvinner rammes hardt i krig – men holdes utenfor beslutninger
Andelen kvinner drept i konflikter i fjor var dobbelt så høy som i 2022. FN ser også en sterk økning av seksuell vold i verdens krigssoner.
Krig og konflikter: Hvert år utgir FN rapporten «Women and Peace and Security». I årets rapport, som nylig ble offentliggjort, tegner FNs generalsekretær António Guterres et dystert bilde av situasjonen. Han mener fremskrittene vi har sett over flere tiår, «nå forsvinner foran øynene våre».
Rundt 40 prosent av alle drepte i krig og konflikt er kvinner. Og hver dag dør 500 kvinner og jenter i konfliktsoner av komplikasjoner relatert til graviditet og fødsel.
– Det er 50 prosent flere enn for et tiår siden, fastslo Sima Bahous, direktør i UN Women da rapporten ble lagt fram.
Kvinner berørt av krig lever som regel i stor frykt.
– Og de lurer på om verden har glemt dem, mener Bahous.
– Kvinner fortsetter å betale prisen for menns kriger, understreker Bahous, og peker på underliggende patriarkalske strukturer.
Antallet tilfeller av seksuell vold mot kvinner i konfliktsoner økte med hele 50 prosent, framgår det av FNs data.
I Kongo ble det rapportert om over 123 000 tilfeller av kjønnsbasert vold i 2023, en økning på 300 prosent på bare tre år.
Gjerningsmenn som har begått seksuell vold, nyter i stor grad straffrihet, heter det videre i rapporten.
Ved utgangen av 2023 fødte 180 kvinner hver dag i krigsherjede Gaza – de fleste uten nødvendig trygghet, stell og medisinsk omsorg.
En av to kvinner og jenter i konfliktpåvirkede områder står overfor moderat til alvorlig matusikkerhet.
Foreløpige FN-data fra 50 fredsprosesser viser at svært få kvinner deltok i forhandlinger, bare 9,6 prosent i gjennomsnitt.
Andelen kvinner som var med på å undertegne fredsavtaler i fjor, falt til 1,5 prosent, dersom Colombia holdes utenom.
– Makt og beslutningstaking om fred og sikkerhet er fortsatt dominert av menn. Vi ser også foruroligende liten framgangen i arbeidet med å fjerne straffrihet for dem som begår grusomheter mot kvinner og jenter, understrekes det i rapporten.
– I Syria har vi dokumentert historier om kvinner som var hjemmeværende, men som trådte til, og spilte en avgjørende rolle i å avslutte beleiringen i flere distrikter fordi deres mannlige slektninger hadde høyere risiko for å bli arrestert eller drept.
I Afghanistan har kvinner åpnet skoler i hjemmene sine.
I Ukraina koordinerer kvinner leveransen av humanitær hjelp i områder hvor grunnleggende infrastruktur har kollapset.
I DR Kongo, takket være motet til kvinnelige vitner og overlevende, ble voldtekter som førte til graviditet for første gang prøvd i en nasjonal domstol.
Vitneutsagnene førte til en historisk dom, der en tidligere militærleder fikk livsvarig fengsel for forbrytelser mot menneskeheten.
I 2023 ble det registrert mer enn 170 væpnede konflikter, det vil si at rundt 612 millioner kvinner og jenter var berørt av krig.
FN-rapporten fastslår at flere generasjoners kamp for å styrke kvinners rettigheter er svekket. Kvinners muligheter til å ta lederroller, deriblant for å finne fredelige løsninger på konfliktene, er blitt mindre.
Over 60 prosent av all mødredødelighet er konsentrert i 35 land med pågående krig og konflikt, der fødeavdelinger blir angrepet og helsehjelp hindret.
Men til tross for at de bærer en tung krigsbyrde, er kvinner i svært liten grad involverte i fredsforhandlinger.
Bahous trekker fram eksempler på hva kvinner kan utrette.
(©NTB)