Stortinget med dyp beklagelse – ber om unnskyldning for fornorskningspolitikken

Politikk: – Med dette ber Stortinget om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle i fornorskningspolitikken og erkjenner ansvar for denne politikkens konsekvenser for grupper og enkeltindivider, skriver kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget i sin innstilling i saken om Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Alle partiene i kontrollkomiteen, med unntak av Frp, stiller seg bak denne formuleringen. Den vil bli vedtatt i Stortinget når saken skal behandles 12. november.

Fornorsking er betegnelsen på den assimilasjonspolitikken som norske myndigheter drev overfor samene og senere også kvenene og norskfinnene. Fornorskningen startet allerede på 1700-tallet og ble en uttalt politikk fra 1851.

Tidligere har både kong Olav, kong Harald og tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) har bedt om unnskyldning for overgrepene i fornorskningsperioden.

– Det vil ta tid før sårene fra fornorskningspolitikken gror, men første skritt for å bygge opp tillit og dialog er å erkjenne urett. Sammen med flere vedtak og anmodninger til regjeringen tar vi nå et stort steg videre i forsoningsarbeidet, sier første nestleder Frode Jacobsen (Ap) i kontrollkomiteen.

Stortingsflertallet er nå enige om å gjennomføre flere av disse tiltakene, blant annet å opprette et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikken.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre sikrer sammen flertall for 13 ulike forslag som regjeringen nå skal følge opp og rapportere om framdriften på.

– Forsoning må starte med en erkjennelse hos myndighetene om uretten som ble begått overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner. Det vil kreve tid å bygge opp tillit og forståelse for hverandre, skriver de tre partiene i en felles pressemelding.

– Det ligger nå an til at Stortinget vil vedta flere viktige forslag fra kommisjonen, det åpner nye muligheter i kampen for rettighetene til samer, kvener og skogfinner. Samtidig er jeg skuffet fordi flertallet i komiteen avviser svært mange konkrete forslag som kunne satt fart på prosessen mot forsoning, sier hun.

MDGs Lan Marie Berg mener også at Stortinget burde gått lenger.

– Ap, Høyre og Sp er dessverre ikke villige til å gjøre det som skal til for en skikkelig forsoningsprosess. En rekke aktører har spilt inn mange tiltak som er viktige for dem – noe disse partiene stort sett har valgt å ignorere. Det mener jeg er trist, sier hun.

– Etter mitt syn var dette en mulighet til å styrke innsatsen på flere sentrale områder, blant annet språkopplæring, kultur og levekår, som flertallet dessverre ikke stiller seg bak, sier han.

Rødt er skuffet over at flertallet ikke ville stille seg bak et forslag om å fase ut såkalt «forhåndstiltredelse» i vindkraftsaker.

– Skal vi få til forsoning, må det bli slutt på at natur og samisk næring ofres for kapitalinteresser. Mange samer har delt historier med kommisjonen om hvordan de føler seg rettsløse overfor for eksempel vindkraftutbyggere, som ofte får sette spaden i jorda før rettighetssituasjonen en gang er avklart, sier Rødts Seher Aydar.

Sannhets- og forsoningskommisjonen leverte sin rapport 1. juni 2023. Den var ment som et grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett og foreslo flere tiltak.

SV, MDG, Venstre og Rødt kom med flere andre forslag som ikke fikk flertall. SV-leder Kirsti Bergstø sier at hun er både stolt og skuffet.

Venstres Grunde Almeland sier også at han er skuffet over at flere av forslagene ble nedstemt.