Bentein Baardson: – Da jeg ble syk, gjorde jeg det jeg alltid hadde lyst til – å male

Medisin og helse: For det var med maleri det startet, røper han overfor NTB:

– Jeg vokste opp sammen med Kjell Nupen i Kristiansand. For å holde orden på noen med AD/HD, som vi antakelig led av begge to, så fant noen på at det var lurt å sette oss til noe konstruktivt. Vi var 15–16 år og ble tilbudt et atelier på kommunens bekostning. Der ble vi mer og mer fanget av det å male.

– Kjell mente han var bedre maler, noe han sikkert hadde rett i, og sa han ikke ville ha konkurranse. «Du skal male med levende mennesker», sa han til meg.

Ikke lenge etterpå kom de inn hvert sitt sted: Nupen på Statens Kunstakademi, Baardson på Teaterhøgskolen. De hadde lovet hverandre å ta en øl sammen når de begge var vel inne, men så for unge ut til å få kjøpt.

– Men vi fikk rødvin på Blom, sier Bentein Baardson om den gamle kunstnerrestauranten i Oslo.

Kjell Nupen fikk et sterkt kunstnerliv, som maler, skulptør og grafiker – og hadde dronning Sonja som sin elev.

– Vi fulgte hverandres karrierer. Kjell døde dessverre for noen år siden. Da jeg ble syk, tenkte jeg at jeg måtte gjøre noe av det jeg alltid har hatt lyst til – å male, sier Bentein Baardson (70).

– Jeg hadde alltid med et malerskrin, som jeg kunne male meg fri med fra stresset. Nullstille meg, i ensomhet, fra den bråkete kunstarten som teater er. Som maler er du helt alene, det er konsentrasjon og fordypning.

Men han har aldri hatt behov for å vise det til noen, «kanskje Kjells ord festet seg under pannebrasken». Da han både ble pensjonist og fikk Parkinson, handlet Bentein Baardson.

Dit dro han 18–19 år gammel for å oppleve det han hadde hørt om som barn: Når småguttene i Kristiansand oppsøkte de forskjellige indremisjonsmenighetene og fikk kort med kristelige motiver på.

– Det ble en slags sport i å samle gullstjerner og etter hvert gullbelagte fisker, som vi fikk for oppmøtet. Vi prøvde oss i den katolske menigheten også, vi likte røkelsen, smiler han.

– Det har gjort at jeg har malt en del inspirert av mitt opphold der, sier Baardson, som henter inspirasjon til bladgullet fra den ortodokse kirkens ikonmalerier.

– Jeg står i Vårherres ventekø, men i mellomtiden har jeg stor glede av å bruke verdens beste historier – som beskrevet i Bibelen – som fundament. Vi blir aldri ferdig med dem; tenk deg Maria med Jesusbarnet, hvor ufattelig mange ganger det motivet er blitt skildret. Jeg foretrekker å gjøre det ut fra en moderne tid, med en ambivalens som jeg håper folk vil se.

Men etter hvert skiltes veiene deres.

Baardson ble først skuespiller, så en fremtredende teaterregissør og teatersjef ved ulike teatre. I tillegg laget han spektakulære åpningsseremonier for Lillehammer-OL i 1994, biblioteket i Alexandria og Operaen i Oslo og regisserte «Peer Gynt» foran Kheopspyramiden.

Han røper at han har malt hele livet når han har reist rundt med regiarbeid, både i Norge og internasjonalt.

– Det ble til denne utstillingen, sier han om «Kryptikon», som åpner 2. november i Galleri Blank i Oslo. Motivene til de store oljemaleriene med bladgull bygger på opplevelsene hans i Den hellige gravs kirke i Jerusalem.

Han sier det var en stor opplevelse å oppleve urkirken, der man antok at Jesu grav lå.

(©NTB)