Røde Kors: Verden bryr seg lite når lokale hjelpearbeidere drepes

Arbeidsliv: – Rundt 95 prosent av de humanitære arbeiderne som blir drept, er lokale ansatte og frivillige, forteller Jagan Chapagain, generalsekretær i Det internasjonale forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne (IFRC), til nyhetsbyrået AFP.

– Men selv om antallet er økende, er det få som legger merke til det, legger han til.

Mens drapet på en internasjonal ansatt fra store humanitære organisasjoner kan vekke globalt sinne, får en lokal hjelpearbeider som lider samme skjebne ofte liten oppmerksomhet.

Han mener det er spesielt bekymringsfullt i år, som har vært ett av de dødeligste for humanitære arbeidere. Utviklingen viser et økende antall hjelpearbeidere som blir drept på jobb i konflikter i Midtøsten, Sudan, Ukraina, Myanmar og andre steder.

– Dette har vært virkelig det verste året for humanitære aktører, spesielt for de lokale, understreker Chapagain.

Bare i år har 30 av Det internasjonale forbundets frivillige blitt drept globalt, mens FN-systemet har mistet hundrevis, opplyser han.

– Vi ser at den manglende respekten i stor grad har økt farene for våre humanitære arbeidere. Respekten for Røde Kors og Røde Halvmånes emblem er betydelig svekket. Frivillige blir skutt, og ambulanser blir angrepet, sier han.

På spørsmål om han mener at humanitære arbeidere blir angrepet bevisst, svarer han bekreftende.

– Definitivt. Dessverre taler tallene for seg selv.

Chapagain understreker at IFRC er alvorlig, alvorlig bekymret for de økende farene humanitære arbeidere står overfor, og advarer om at flere kan dø dersom de ikke får bedre beskyttelse.

Chapagain forteller at de har anslått at når en lokal blir skadet sammenlignet med en internasjonal som blir skadet, er oppmerksomheten i et forhold på én til 500.

– Hvert dødsfall er fryktelig, og vi kan ikke akseptere at noen blir drept, sier han, men understreker samtidig at IFRC ønsker å se de samme sterke, internasjonale reaksjonene når lokale arbeidere blir drept.

– Det er svært, svært viktig for på globalt nivå er de fleste som yter bistand i frontlinjen mennesker fra lokalsamfunnene. Deres liv bør være like hellige som andres, understreker Chapagain.

– Lokalt ansatte og partnerorganisasjonen er avgjørende for vårt nødhjelpsarbeid. Altfor ofte blir deres innsats oversett, og de får for lite økonomisk støtte, uttalte generalsekretær Kaj-Martin Georgsen i Care Norge i en presseuttalelse tidligere i år.

Som en av verdens største hjelpeorganisasjoner er Care til stede i de fleste kriser og konflikter.

– Vi har gode systemer for å ta vare på våre ansatte, men i en situasjon som det vi har i Gaza nå, er det begrenset hva vi som organisasjon kan gjøre for å trygge ansatte. De tar en stor risiko for eget liv, uttalte Georgsen.

FN understreker samtidig at stadig flere mennesker trenger hjelp rundt om i verden. I 2024 vil nesten 300 millioner mennesker rundt om i verden ha behov for humanitær bistand og beskyttelse på grunn av konflikter, klimakriser og andre sjokk.

I år er flere mennesker på flukt enn noen gang siden begynnelsen av dette århundret. I dag er ett av fem barn på flukt fra konflikt, ifølge FN.

– Det er dessverre slik at når en lokal ansatt eller frivillig blir drept, får det knapt noe oppmerksomhet, sier Chapagain.

Chapagain er svært bekymret over en utvikling der respekten for internasjonal humanitær rett svekkes. Det samme gjelder for prinsippene som krever at humanitære arbeidere beskyttes.

Et stort problem er at oppmerksomheten rundt lokale hjelpearbeideres død er for liten.

Hjelpeorganisasjonen Care gir det samme bildet av situasjonen.

Palestina skiller seg klart ut som det farligste stedet. Ifølge en oversikt fra Care i august var 121 hjelpearbeidere drept i Palestina, etterfulgt av Sudan, der 12 var blitt drept.

(©NTB)