Mange målinger bare to uker før valget i USA – men kommentator mener de sier lite

Politikk: – Om man bare så på meningsmålingene, ville man ikke visst at valgdagen er 16 dager unna, skrev Politico-kommentatoren Steven Shepard søndag.

Mens det i Norge er en knapp håndfull institutter som tar opp meningsmålinger, er utvalget i USA langt større. Det er også langt større forskjeller når det kommer til kvalitet, metode og hvem som utlyser meningsmålinger.

Det Shepard har merket seg, er at det de siste ukene knapt har kommet en eneste meningsmåling fra instituttene man regner for å ha solid metodologi. Særlig i de såkalte vippestatene, der begge kandidatene har en reell sjanse for å vinne, er dette mangelvare.

Den kanskje aller viktigste staten, Pennsylvania, har bare fått tre slike solide meningsmålinger i oktober. Wisconsin har kun fått én, Michigan to.

– Meningsmålinger har blitt langt dyrere de siste par tiårene, mens mediene har fått strammere budsjetter, påpeker Shepard.

Blant forklaringene som er blitt nevnt, er at folk ikke tar telefonen lenger, og at USA blir et stadig mer mangfoldig land med stadig flere demografiske forskjeller å ta hensyn til. I tillegg brukes meningsmålinger stadig mer aktivt av partiene.

Fivethirtyeight og andre aktører som samler meningsmålinger, merker stadig flere målinger med røde eller blå firkanter fordi selve instituttet eller aktøren som bestilte meningsmålingen, er knyttet til et av partiene.

I en meningsmåling fra TIPP i oktober ledet Kamala Harris blant registrerte velgere i Pennsylvania, mens Trump ledet blant de sannsynlige velgerne. De som gikk inn i tallene, fant imidlertid ut at utvalget såkalte sannsynlige velgere knapt inneholdt folk fra storbyen Philadelphia, skriver Newsweek. Byen inneholder rundt 12 prosent av delstatens befolkning – og disse ventes å stemme overveldende på Demokratene.

– Om man dropper Philadelphia-respondenter fra en meningsmåling for Pennsylvania, er det bare uredelig, skrev analytikeren Lakshya Jain.

Philadelphia-velgere utgjorde 124 av respondentene blant registrerte velgere, et antall som ble redusert til tolv for sannsynlige velgere.

Shepard i Politico påpeker at meningsmålingssnittene ikke beveger seg mye, selv om man tar bort målinger som er direkte eller indirekte knyttet til Republikanerne. Målinger som regnes som mer uavhengige og grundige, viser imidlertid noe sterkere resultater for Harris.

Amerikanske meningsmålinger har generelt fått et svekket rykte det siste tiåret.

I 2016 var det få institutter som plukket opp små skifter blant enkelte grupper som gjorde at Donald Trump klarte å vinne flest valgmenn, selv om han på landsbasis fikk færre stemmer enn Hillary Clinton. I 2020 ble Trump igjen undervurdert på en rekke meningsmålinger, selv om han denne gangen tapte.

De mer velrenommerte og grundige målingene spådde et langt jevnere valg. Fasiten ble et knapt flertall til Republikanerne i Representantenes hus, og 50 mandater til hvert av partiene i Senatet.

Alle meningsmålinger har uansett en feilmargin, som varierer mellom hver enkelt måling. Totalt sett er presidentvalget, som Fivethirtyeight skriver, bortimot like uforutsigbart som om man skulle kastet mynt eller kron.

Forklaringene er mange.

I tillegg settes altså metodene til flere institutter i tvil. I USA kan meningsmålinger grovt sett deles i tre kategorier: Dem som tas opp blant alle voksne (oftest gitt forkortelsen A), dem som tas opp blant folk som er registrert som velgere (RV), og dem som tas opp blant folk som instituttene regner det som sannsynlig at skal stemme i valget (LV, likely voters).

Målingen var også sponset av den konservative aktøren American Greatness.

I mellomvalget i 2022 oppsto imidlertid en annen effekt. En rekke målinger fra de mindre anerkjente instituttene skapte et inntrykk av at Republikanerne kom til å vinne et klart flertall i Representantenes hus og et knapt flertall i Senatet. En rekke senatsvalg ble regnet som helt uforutsigbare. Dermed hadde Republikanerne et håp om en såkalt rød bølge.

(©NTB)