Donald Trump vil bruke militæret mer for å nå politiske mål

Politikk: Trump tar til orde for å hente hjem flere tusen soldater fra utlandet. De skal stasjoneres på grensen til Mexico. Han har allerede testet ut å bruke soldater mot demonstranter og sier at offiserer som motsetter seg, vil bli rensket ut.

Disse planene vil ifølge nyhetsbyrået AP innebære en dramatisk omlegging av militærets rolle i USA. Det kan få store følger både for USAs rolle i verden og for begrensningene som til nå har vært lagt for innenlandsk militærbruk.

– Jeg vil redde Aurora og alle andre steder som er invadert: Disse onde og blodtørste kriminelle skal vi enten fengsle eller sende ut av landet, sa Trump.

– Det største problemet er fienden innenfra. Vi har noen syke mennesker, radikale venstreekstreme galninger. Og jeg tror de er den største trusselen. De bør håndteres enkelt, om nødvendig av Nasjonalgarden, eller om det virkelig trengs, av militæret, fordi vi kan ikke la det skje, sa Trump.

Plattformen kalt Agenda 47 har som hovedprioritet å sette inn kraftfulle tiltak på grensen mot Mexico. Trump har sagt at han vil erklære krig mot karteller og sette inn marinen i en blokade for å inspisere skipstrafikken og stanse ulovlig innførsel av opiatet fentanyl.

Ekspresidenten vil også bruke Nasjonalgarden og hvis nødvendig også militære til å deportere mange millioner migranter som ikke har oppholdstillatelse.

– Det kan bli en allianse mellom Justisdepartementet, Sikkerhetsdepartementet (Department of Homeland Security) og Forsvarsdepartementet. Disse tre departementene må samarbeide på en måte som kanskje aldri har blitt gjort før, sier Ron Vitiello til AP.

Han var fungerende direktør for Immigrations and Customs Enforcement under Trumps første periode. Denne avdelingen under Sikkerhetsdepartementet har ansvar for håndhevelse av toll- og immigrasjonslover i USA, beskyttelse av føderale bygninger og rettshåndhevelse i luften og til sjøs.

– De lover å bruke militære i masseaksjoner mot amerikanske familier i en skala som minner om noen av de verste tingene vårt land har gjort, sier Todd Schulte som leder organisasjonen FWD som arbeider for migranters rettigheter.

Under sin første periode presset Trump på for å bruke militære mot opprørere og demonstranter. Militære toppledere som general Mark Milley satte foten ned.

– Vi må holde fast ved prinsippet om et apolitisk forsvar, som er så dypt forankret i selve kjernen av vår republikk, sa Milley i 2020.

– Årsaken til at jeg støtter Donald Trump på dette, er at han vil stenge grensen fra dag én. Det kan misforstås til å være diktator. Nei. Han må sikre grensen, sier den republikanske kongressrepresentanten Joe Wilson.

– Planene kaster lys over Donald Trumps totale misforståtte oppfatning av militæret. Det er et maktmiddel til bruk for nasjonalt forsvar, ikke et middel for hans personlige preferanser for å demagogisere et problem, sier Blumentahl.

I valgkampen lover Trump å sette harde virkemidler inn mot migranter som ikke har oppholdstillatelse. Under et valgmøte i Colorado nylig beskrev han byen Aurora som en «krigssone» som er kontrollert av venezuelanske gjenger.

I et intervju sendt på Fox News ble Trump spurt om faren for at utenforstående agitatorer kunne forstyrre valgdagen. Han dreide samtalen til det han kalte «fienden innenfra», et begrep han har brukt i mange taler.

Ekspresidenten og hans rådgivere jobber med planer for hvordan de skal endre militære prioriteringer og ressurser. Det skjer mens krigen raser både i Ukraina, Gaza og Libanon.

Trumps valgkampapparat vil ikke gå inn i detaljer på hvor mange soldater som skal hentes hjem og settes inn på grensen til Mexico. Men hans tilhengere står ikke tilbake for å beskrive den dramatiske omleggingen i bruken av militæret.

Menneskerettsforkjempere er forskremt over planene.

Republikanske representanter i Kongressen har langt på vei stilt seg bak Trumps planer for militæret. Det er Kongressen som har myndighet til å begrense eller utvide militære fullmakter.

Etter stormingen av kongressbygningen 6 januar 2020 har Demokratene forgjeves forsøkt å endre loven om opprør. Den demokratiske senatoren Richard Blumentahl sto bak forslaget, og han er opprørt over Trumps planer om bruk av militæret.

(©NTB)