Ukrainske soldater har begynt å stille spørsmål ved Kursk-offensiven

Krig og konflikter: Flere soldater stiller nå spørsmål ved om avgjørelsen vil være en strategisk fordel for Ukraina i det lange løp.

Invasjonen ble iverksatt fra den nordøstlige delen av Ukraina 6. august og kom helt overraskende på Russland. Den skapte også ny entusiasme blant Ukrainas innbyggere, som håpet at offensiven kunne bli et vendepunkt i krigen – over to år etter at russiske soldater invaderte Ukraina.

En av målsettingene var ifølge regjeringen i Kyiv å tvinge russerne til å flytte styrker fra kampene ved frontlinjen i Øst-Ukraina til frontlinjen i Kursk.

– Kanskje fienden trakk seg ut av enkelte andre områder, men vi har ikke opplevd noen vesentlige endringer her, sier soldaten Oleksandr, som er utplassert ved Toretsk.

Byen ligger i Donetsk, ett av fire ukrainske fylker som president Vladimir Putin mener skal innlemmes i Russland.

– Hvis dette er en kortsiktig operasjon, kommer det til å styrke oss. Hvis det er en langsiktig operasjon, og vi planlegger å bli værende i Kursk, kommer det til å tømme oss for våre viktigste ressurser, sier soldaten Bogdan, som nyhetsbyrået AFP møter på en kafé i byen Druzjkivka, noen mil lenger nord.

Her gratulerte han soldatene som deltok, og sa at de har vist at Ukraina er i stand til å flytte krigen inn i Russland. Han hevdet også at offensiven har fungert som en brems på den russiske framrykkingen i Øst-Ukraina.

Men data fra Institute for the Study of War som AFP har analysert, viser at august måned endte med den største russiske framgangen siden oktober 2022.

Russerne tok i denne måneden kontroll over ytterligere 477 kvadratkilometer av ukrainsk territorium, og siden har framrykkingen fortsatt.

I begynnelsen av oktober inntok de byen Vuhledar, dagen etter at ukrainske styrker trakk seg ut. Nå nærmer de seg Pokrovsk, en annen by som regnes som strategisk viktig.

Det er også meldt om gatekamper i Toretsk, en by som har ligget ved frontlinjen helt siden 2014, året da russisk-støttede separatister gjorde opprør mot regjeringen i Kyiv og etablerte sitt eget styre i Donetsk og Luhansk.

– Offensiven viste bare at Ukrainas væpnede styrker har muligheter, og at de kan gå inn i Russland uten å forårsake en apokalypse, mener han.

For mange ukrainske soldater er offensiven i Kursk fortsatt noe de er stolte av.

Sergij, en soldat som nylig kom tilbake fra den russiske regionen, sier at oppturen – både for kampmoralen og politisk – var verdt den militære risikoen.

Ukraina har blant annet tatt mange unge russiske soldater til fange, noe som kan bidra til fangeutvekslinger og at flere fangede ukrainske soldater kommer hjem.

I tillegg mener han at offensiven har skapt det han kaller «et nydelig propagandabilde som viser at Ukraina kan seire og gjennomføre offensive operasjoner».

– Jeg mener at et visst land (Russland) bør gjennomleve alt som de har gjort i landet vårt, sier en annen soldat som også heter Sergij.

– Samtidig så gjør vi ikke noen av de forferdelige tingene som Russlands soldater har gjort, gjør og fortsetter å gjøre, sier han.

Han tilhører Ukrainas 43. brigade. En kollega fra samme styrke, Dmytro, sier han jublet da han så ukrainske soldater strømme inn i Russland, hundrevis av kilometer fra Donbass-regionen der han var stasjonert.

– Jeg var stolt av våre soldater, at de hadde motet til å kjempe mot fienden på dens eget territorium. Russland, som invaderte landet vårt, kommer til å føle det samme som oss, og kommer til å se hva krig er, sier han.

USA, som er landets viktigste alliansepartner, skal snart holde valg, noe som kan føre Donald Trump tilbake til Det hvite hus. Han er sterkt kritisk til at USA gir våpenhjelp til Ukraina og vil ha partene til forhandlingsbordet så fort som mulig.

Hvis Ukraina blir tvunget til forhandlinger på russiske betingelser, kan landet ha styrket sine forhandlingsposisjon ved å kontrollere en bit russisk territorium.

Men foreløpig ser enhver form for forhandlinger ut til å være langt unna.

– Er denne operasjonen en suksess? Militært, ikke egentlig. En sterkere kampmoral er midlertidig, men avtagende, fastslår Olivier Kempf ved den franske forskningsstiftelsen FRS.

– Det gir mening i lys av forhandlinger, men hvis du ikke tenker på forhandlinger, er det fullstendig absurd, mener han.

– Russland kan snu det som i utgangspunktet var et tilbakeslag, til en virkelig strategisk styrke, sier Kempf.

Ved frontlinjen i øst er enkelte bekymret for at ukrainske styrker kan bli sittende fast i Kursk.

– Nå er spørsmålet hva vi gjør i neste omgang, sier en soldat som ikke ønsker å bli navngitt.

– Hvor skal vi få soldater, styrke og midler fra for å fortsette denne kampen og på en eller annen måte avslutte den? Gud vet hvordan denne historien kommer til å ende, sier han.

Ikke siden annen verdenskrig har Russland opplevd å ha en så stor utenlandsk hær stående på russisk territorium.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj publiserte søndag 6. oktober en melding i forbindelse med at det var nøyaktig to måneder siden Kursk-offensiven startet.

– Den russiske offensiven går fortere – noe de betaler for med store tap. Vi kan ikke si at offensiven i Kursk har oppnådd sine mål, sier Yohann Michel, en fransk militæranalytiker ved instituttet IESD i Lyon.

Signalet var viktig både for Ukrainas utslitte befolkning og soldater.

Operasjonen skulle også vise Ukrainas vestlige støttespillere at militærhjelpen deres har synlig effekt.

Paradoksalt kan dessuten Russland tjene på at Ukraina har færre soldater å sette inn ved hovedfronten i Øst-Ukraina.

(©NTB)