Plateslipp fra Sondre Lerche: – Et evig løp å stadig vekk skulle følge opp seg selv

Kultur og underholdning: Men først skal han gjøre en konsertrekke i USA, slippe nyutgivelsen av den 20-årsjubilerende andreplaten «Two Way Monologue», by på julesang i regi av «Juleroser», låne stemme til en forsmådd prins i animasjonsfilmen «Askepote», slippe to sangbøker – og stille i Operaen på sin egen «Æras»-konsert.

– Vi er godt i gang, sier Sondre Lerche om arbeidet med den nye platen, som utkommer til neste år «eller noe sånt».

I et liv der musikerkarrieren har styrt alt, tok Sondre Lerche et nokså sjeldent tilbakeblikk i livet – og ble litt rørt over å møte sitt 20 år gamle jeg. I vinter gravde han i arkivet og fant ting som ikke kom med i 2004. Dermed kommer vinylutgaven med fire nye spor.

– En av dem jeg hadde lyst til å vekke fra de døde, er låten «September Something».

Låten handlet om hvordan det var for et ungt talent å bli plutselig sett og hørt, slik han opplevde som 18-åring med sitt voldsomme, kritikerroste og prisvinnende gjennombrudd med debutplaten «Faces Down».

Han mistet fullstendig selvtilliten da han jobbet med «September Something» for 20 år siden, mest fordi han ikke greide å skrive en tekst som skulle bære den syv minutter lange låten.

– Jeg rødmet da jeg skulle synge den i 2024.

Derfor skrev han om teksten, gikk i studio og spilte inn ny vokal – slik at Sondre (42) synger i harmoni med Sondre (20).

– Det tok meg 22 år fra den låten ble forsøkt skrevet, til jeg greide å komme i mål. Jeg fikk en veldig godhet for den personen jeg var, samtidig som jeg kjenner meg igjen.

– Jeg ble en annen artist der borte – både morsommere og dypere og mer inderlig. Det ga meg veldig selvtillit å spille i USA, det var som å skape seg selv på ny, sier Lerche. Han oppdaget Dylan seint, men siterer ham nå fra «Rolling Thunder Revue»-filmen på at livet ikke handler om å finne seg selv, men om å skape seg selv.

– Det synes jeg er så treffende når jeg ser tilbake på min egen karriere. Hvordan jeg gjennom musikken mer og mer har fått muligheten til å omskape og omdefinere meg selv. Den vanvittige friheten som ligger i det – det er livet for meg.

Den andre boken er viet «Avatars of Love». Som han sier, føles litt som den platen han håpet og trodde han laget tilbake i 2004, da skoene «var litt for store, og ambisjonene større enn evnene».

– Det er et evig løp å stadig vekk skulle følge opp seg selv. Noen ønsker å forandre seg, andre vil være gjenkjennelige. For meg har musikk handlet om nettopp dette med kunstnerisk frihet, sier Sondre Lerche, som konstaterer at han er på et bra sted nå.

– Det har aldri vært gøyere å lage plater eller musikk enn de siste to. Det har føltes som en blomstring som har vært fantastisk å dele med publikum. Det er også derfor at jeg er mer komfortabel med å se tilbake på en plate som kom ut for 20 år siden.

– Det skal være vanskelig. Jeg så akkurat en dokumentar om Leonard Cohen og «Halleluja», som han jobbet med i syv år. Det kjenner jeg meg veldig igjen i, det å skrive om vers etter vers etter vers.

Den prosessen er ifølge Lerche ikke det letteste, slik det heller ikke er å leve med en person som er i den:

– Det lar seg ikke kombinere med så veldig mange andre ting – eller andre typer liv. Det er som et kall. Jeg har prøvd å skrive låter siden jeg var åtte år. Da jeg begynte å få det til, skulle det ganske mye til å få min oppmerksomhet vekk fra det – særlig i den tidlige tiden. Da var det ingen kompromisser.

Derfor tok han det han kaller et veldig bevisst valg om ikke få barn.

– Det har vært en distraksjon som ikke passer inn.

– Det skal være en oppsummering av karrieren og livsverket så langt, sier han friskt:

– Jeg kommer ikke til å greie å dekke alle albumene jeg har gitt ut, men jeg kommer til å prøve å dekke alle æraene – for å bruke Taylor Swifts begrep. Det blir en forestilling som er mer enn bare en konsert, med de sceniske mulighetene som Operaen gir, sier han og snakker seg varm om det – før han tar seg i det, og legger til;

– Egentlig skal jeg jobbe med ny plate.

Han har rundet 42 år og medgir at «det tok pusten fra ham» å innse at hans andrefødte plate, «Two Way Monologue», er blitt så gammel som 20 år.

– Jeg gikk fra å være en ukjent liten nerd til plutselig å være en figur i offentligheten. Akkurat det hadde jeg alltid ønsket, men når du får det som du vil, kommer det med et par konsekvenser som du ikke hadde sett for deg. Som at alle har en oppfatning om deg.

Denne uken er Sondre Lerche i New York for å spille gjennom «Two Way Monologue»-platen fra begynnelse til slutt, akkompagnert av en strykekvartett. Han setter stor pris på sitt amerikanske publikum.

Samtidig med at «Two Way Monologue» utkommer fredag, slipper han de to første to sangbøkene i en serie som skal dekke alle utgivelsene.

Det betyr likevel ikke at sangene kommer lettere til ham nå.

Over nyttår stiller Sondre Lerche i Operaen for første gang, med en etterspørsel så stor at det ble ekstrakonsert.

(©NTB)