Forskere: Klimaendringene gjorde orkanen Helene mer intens

Vær: Det er forskergruppen World Weather Attribution (WWA) som har vært raskt ute med en undersøkelse av orkanen.

Uværet raserte store områder i seks delstater sørøst i USA i slutten av september. Over 230 mennesker mistet livet, og nesten 2 millioner mennesker mistet strømmen.

Ifølge WWA var orkanvindene omtrent 11 prosent kraftigere enn de ville vært uten global oppvarming. Den ekstreme nedbøren anslås å ha vært rundt 10 prosent kraftigere.

– Alle aspekter ved denne hendelsen ble forsterket av klimaendringene, i ulik grad, sa forsker Ben Clarke da resultatene ble presentert.

Selv om den var justert ned fra kategori 5 til kategori 3 før den nådde vestkysten sør for Tampa, ble Milton beskrevet som «ekstremt farlig» i en oppdatering fra USAs nasjonale orkansenter (NHC). De advarte mot livstruende stormflo, ekstrem vind og styrtflom.

Utenfor kysten sørøst i USA, i Mexicogolfen, er havet for tiden ekstremt varmt. Det øker risikoen for kraftige orkaner, som får energi fra økte temperaturer og økt fordampning.

Clark mener to massive orkaner i rask rekkefølge viser hvordan framtiden kan se ut hvis ikke menneskeheten stanser endringene i klimaet.

– Dette avhenger av hvordan vi endrer energisystemene våre og hvor mye mer fossilt brensel vi forbrenner, sier han til nyhetsbyrået AP.

Forbruk av fossil energi fører til utslipp av CO2, som ifølge FNs klimapanel er den viktigste årsaken til den globale oppvarmingen.

Men ifølge Otto fører denne økningen til store endringer i konsekvenser og skader.

Antallet som døde i Helenes herjinger, er det største i USA siden orkanen Katrina rammet New Orleans i 2005.

Nedbørsrekorder ble slått en rekke steder, og til sammen kom det over 150.000 milliarder liter regn, ifølge meteorologenes beregninger. I fjellområder inne landet ble folk tatt på senga da regnet styrtet ned og utløste flom.

Det høyeste antallet døde var i North Carolina, og i tillegg ble South Carolina, Georgia og Tennessee hardt rammet.

Uværet førte til vedvarende vindstyrker på opptil 62 meter per sekund. Til sammenligning er grensen for orkan på 33 meter per sekund.

Forskerne anslår at en orkan av dette kaliberet nå kan ventes én gang hvert 53. år i dette området. Uten klimaendringer ville hyppigheten vært én gang hvert 130. år.

Ben Clarke, som er ansatt ved Imperial College London, sier at også orkanen Milton har fått ekstra kraft av økte temperaturer, som gjør at lufta kan inneholde mer fuktighet. Dette muliggjør større mengder nedbør.

Mens forskerne knytter orkanene til klimaendringene, har enkelte republikanske politikere spredt konspirasjonsteorier om uværet. Kongressrepresentanten Marjorie Taylor Greene hevder noen styrer orkanene inn mot bebodde områder.

Andre republikanere har avvist konspirasjonsteoriene, og Chuck Edwards fra hardt rammede North Carolina kaller Taylors påstand «hårreisende».

Forskerne fortalte om sine funn idet amerikanerne forberedte seg på nok et ekstremt uvær. Orkanen Milton har gradvis nærmet seg Florida i løpet av uka og nådde land natt til torsdag norsk tid.

Forsker Friederike Otto, som leder World Weather Attribution, sier rundt 10 prosents økning i nedbør og vind kanskje ikke høres veldig mye ut.

De voldsomt høye temperaturene i Mexicogolfen, som bidro til Helenes kraft, var mellom 200 og 500 ganger mer sannsynlig enn de ville vært uten global oppvarming, ifølge WWA.

(©NTB)