Regjeringen sier ja til EUs karbontoll: – På tide
Regjeringen går inn for å innlemme EUs forordning om karbontoll (CBAM) i Norge. På høy tid, mener NHO.
Politikk: Etter lang tids tautrekking mellom regjeringspartiene Ap og Sp ble det omsider klart mandag at Norge vil si ja til EUs karbontoll.
– Det var på tide at det ble avklart, men det er bra at vi har fått en avklaring nå, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB.
Et samlet nærings- og arbeidsliv har lenge presset på for å få regjeringen til å si ja til karbontollen, men til nå har Ap og Sp vært splittet i saken.
Avgiften skal jevne ut prisen og slik hindre at varer herfra dumpes på det europeiske markedet og utkonkurrerer europeiske bedrifter.
CBAM er også en viktig stolpe i EUs store klimapakke «Klar for 55». Håpet er også at avgiften skal stimulere andre land til å kutte sine utslipp.
CBAM skal innføres fra 1. januar 2026, men EU er allerede i gang med en forsøksperiode.
– Det er viktig at norske bedrifter har det samme regimet som sine konkurrenter og samarbeidspartnere i Europa. Vi er en del av et indre marked, påpeker Almlid.
Samtidig er det foreløpig for tidlig å si når ordning kan iverksettes i Norge, skriver regjeringen i en pressemelding.
– Det gjenstår fortsatt en rekke avklaringer mellom EFTA-landene og EU, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Norge kan likevel velge å frivillig innlemme CBAM i EØS-avtalen. Det er dette som nå gjøres.
– Regjeringen har vurdert saken grundig og går inn for at CBAM-forordningen innføres i Norge som et frivillig samarbeid. Dette budskapet vil regjeringen nå ta med videre i den løpende dialogen med våre partnere i EØS-samarbeidet, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).
De tre EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein jobber nå med å bli enige om nødvendige tilpasninger før et vedtak om å ta forordningen inn i EØS-avtalen kan gjøres.
Karbontollen – eller mer presist: karbongrensejusteringsmekanisme (Carbon Border Adjustment Mechanism) – er en avgift som legges på import av varer som stål, aluminium, kunstgjødsel og sement fra land der industrien ikke betaler CO2-avgifter for utslipp – og dermed kan produsere billigere.
Norges «ja» kommer i forbindelse med statsbudsjettet. Der er det satt av 50 millioner kroner til å bygge opp kapasitet i blant annet tollvesenet til å håndtere forordningen.
EU merket først forordningen som EØS-relevant, men det var ikke Norge enig i.
