Dette betyr statsbudsjettet for lommeboken

Politikk: I det ferske forslaget til statsbudsjett for 2025, gjør regjeringen flere grep som kan få direkte innvirkning på lommeboken til folk flest.

I budsjettet anslår regjeringen at prisene vil øke med 3 prosent neste år. Samtidig anslås det at norske lønninger i snitt vil øke med 4,5 prosent.

Dersom dette slår til, vil nordmenn få reallønnsvekst og i snitt mer å rutte med.

Det største kuttet kommer for de som tjener mellom 100.000 kroner og 200.000 kroner (-2200 kroner i skatt neste år) og de som tjener mellom 200.000 kroner og 250.000 kroner (-1200 kroner i skatt).

De som tjener mellom 250.000 kroner og én million kroner, får et skattekutt på mellom 200 og 400 kroner.

De som tjener over 1 million kroner, får skatten økt med mellom 400 og 600 kroner.

For forbruk på inntil 5000 kilowattimer i måneden dekker staten 90 prosent av strømprisen over dette nivået.

På grunn av anslaget om lavere strømpriser, setter regjeringen kun av 4,8 milliarder kroner til ordningen neste år. Til sammenligning betalte staten ut 26,4 milliarder kroner i strømstøtte til husholdningene i 2022 og 16,4 milliarder kroner i 2023. I statsbudsjettet i fjor satt regjeringen av 9,75 milliarder kroner til strømstøtten.

Parallelt kutter regjeringen i en annen avgift for bileiere, nemlig avgiften på trafikkforsikring for personbiler og varebiler.

Den går ned med 1,22 kroner i døgnet, noe som betyr et avgiftskutt på 445 kroner i løpet av året.

Flypassasjeravgiften kuttes også neste år, noe som vil bety billigere flyreiser. Flypassasjeravgiften er todelt, og det er den såkalte «lave satsen» som foreslås redusert i forslaget til statsbudsjettet for neste år.

Den lave satsen gjelder på alle reiser til steder i Norge eller Europa, og er i dag på 85 kroner per passasjer. Neste år foreslår regjeringen å sette den ned til 60 kroner.

Flere andre avgifter ligger an til å øke i tråd med prisveksten på 3 prosent. Det gjelder blant annet avgiftene på alkohol, tobakk og sukker.

Mange kommuner har varslet at disse vil øke neste år, men for å lette på dette kuttes merverdiavgiften på vann og avløp fra 25 til 15 prosent neste år. Dette ble kjent i forkant, gjennom en budsjettlekkasje i VG.

Neste år vil regjeringen også bruke 515 millioner kroner på å justere opp frikortgrensen fra 70.000 til 100.000 kroner. Det betyr at man kan tjene inntil 100.000 kroner uten å betale skatt.

* Butikkansatte skal få handle mer fra eget arbeidssted uten å måtte skatte for det. Ifølge finansministeren foreslår regjeringen å øke grensen for personalrabatter – fra dagens 8000 kroner til 10.000 kroner i 2025.

* Maksimalt fradrag for fagforeningskontingenten i 2025 vil være 8250 kroner – en økning på 250 kroner fra 2024.

* Pendlerfradraget økes, bunnfradraget går opp med 300 kroner til 15.250 kroner. Øvre grense økes fra 97.000 til 100.880 kroner, og kilometersatsen økes fra 1,76 kroner til 1,83 kroner.

* Regjeringen har også varslet at innbyggerne i landets 212 minst sentrale kommuner vil få slettet studielånet sitt med 25.000 kroner i året fra januar 2026. I Finnmark og Nord-Troms, som allerede har en slik ordning på plass, blir satsen for sletting av gjeld doblet fra 30.000 kroner til 60.000 kroner i året. Til sammen vil dette koste om lag 1,3 milliarder kroner.

Når det gjelder inntektsskatten, gjør regjeringen grep for å omfordele. Alle som tjener mindre enn 1 million kroner, vil få lavere skatt med regjeringens forslag.

Strømprisene neste år vil bli lavere enn de siste årene, anslår regjeringen. Samtidig forlenges strømstøtteordningen. Den justeres imidlertid i tråd med prisveksten slik at den slår inn når strømprisen overstiger 75 øre per kilowattime fra 1. januar, mot 73 øre i dag.

Bensinavgiftene øker i sum med 7 øre neste år, i budsjettforslaget. Dette er imidlertid en økning på 0,95 prosent, som altså er lavere enn prisveksten. Det betyr at bensinavgiftene relativt sett blir lavere neste år.

Et annet grep vil påvirke vann- og avløpsgebyrene.

Her er noen andre grep som påvirke lommeboken:

(©NTB)