Biden ydmykes gang på gang av Netanyahu

Krig og konflikter: – Hvem i helvete tror han at han er! Hvem er det som er den jævla supermakten her, skal tidligere president Bill Clinton ha rast etter sitt første møte med Netanyahu i 1996.

Utbruddet er beskrevet av flere av Clintons nære medarbeidere, blant dem Aaron David Miller som var sentral i USAs forsøk på å få i stand en varig fredsavtale mellom Israel og palestinerne.

Også under Clintons forgjenger George W. Bush var irritasjonen over Netanyahu på et tidspunkt så stor at daværende utenriksminister James Baker nektet ham adgang til amerikansk UD.

Obama kritiserte blant annet Israels ulovlige bosetninger i de okkuperte områdene, men da daværende visepresident Biden besøkte Jerusalem, ydmyket Netanyahu ham ved å kunngjøre at bosetningene ville bli utvidet.

– Det er nettopp slike handlinger som undergraver tilliten, konstaterte Biden.

Nå sitter Biden selv i Det hvite hus, og irritasjonen har ikke blitt mindre med årene.

Netanyahu fastholdt at Hamas skulle knuses en gang for alle, og ett år og over 42.000 drepte palestinere senere faller fortsatt USA-produserte bomber over Gaza.

Da Biden advarte Israel mot å krysse en rød linje ved å sende bakkestyrker inn i Rafah, overså Netanyahu dette og beordret bakkeinvasjon av byen.

Da den amerikanske presidenten noen uker senere la fram det han omtalte som et israelsk forslag til våpenhvile, ble det raskt skutt ned av Netanyahu.

Det samme gjentok seg da USA og Frankrike la fram et forslag til våpenhvile i Libanon som begge land hevdet var koordinert med Israel.

Få dager senere satte Netanyahu seg på flyet til New York, der han fra talerstolen i FNs hovedforsamling utelukket enhver våpenhvile og holdt fast ved at både Hamas og Hizbollah skal nedkjempes.

– Netanyahu føler seg sterk i forhold til Biden og den amerikanske administrasjonen. Han vet at det om en måneds tid er presidentvalg der Donald Trump kan bli valgt, noe som kan gi ham en enda sterkere hånd i forhold til USA, sier Kåre Aas som har vært ambassadør både i Washington og Tel Aviv.

– Israel kjører sitt eget løp nå, og det spiller USA litt ut på sidelinjen, konstaterer professor Hilmar Mjelde ved Høgskulen på Vestlandet.

– Innenrikspolitisk kan en amerikansk president ikke blitt sett på som noe annet enn en ubetinget forsvarer av Israel. Det gir Israel atskillig rom til å trosse USA i det diplomatiske spillet, sier han.

Det samme mener forfatter og kommentator Jan Erik Snoen, som også har fulgt amerikansk politikk i flere tiår.

– Når amerikanske myndigheter uttaler at våpenhvileplaner er koordinert med Israel, betyr ikke det nødvendigvis at den israelske regjeringen har stilt seg bak dem. Ved å skape inntrykk av at Israel er med, øker amerikanerne sitt press for at de rent faktisk skal godta planene, sier han.

– Når dette likevel ikke skjer, framstår Biden-administrasjonen som svak, samtidig som forholdet til Netanyahu-regjeringen svekkes, mener Snoen.

– Men det framstår som enda tydeligere nå, det skjer hele tiden. USAs utenriksminister Antony Blinken har vært i regionen hele åtte ganger det siste året uten å få til noen våpenhvile i Gaza, sier han.

– Det er et bilde der man ser at USAs innflytelse i regionen er svekket, mener Aas.

Han har imidlertid liten tro på at Biden vil ta disse virkemidlene i bruk og holde tilbake støtte.

Det tror heller ikke Eirik Kvindesland, som er doktorgradsstipendiat i historie ved Oxford-universitetet.

– Amerikanerne er redde for at en eventuell tilbakeholdelse av militærhjelp kan bli oppfattet av Iran og andre som et tegn på at Israel står alene eller ikke har ubetinget støtte, sier han.

– Selv om USA har enorme problemer med Netanyahu og er uenig i hvordan krigene utkjempes i Gaza og Libanon, støtter de fortsatt Israel fordi det er en brikke i et større stormaktsspill, mener Kvindesland.

– Det er lite sannsynlig. For det første vil det være risikabelt rent politisk på hjemmebane. For det andre er både Biden og Kamala Harris overbevist om at USA må støtte Israel i sin kamp mot Hizbollah, Hamas og Iran, sier han.

– Selv om det ikke var presidentvalg i år, ville det blitt politisk ramaskrik i USA, sier Mjelde. Snoen er enig.

– Krigen i Midtøsten handler nå i økende grad om Iran, som er Israels og USAs felles fiende. Mens sympatien for palestinernes sak er betydelig og økende, har Iran få venner i USA. Det gjør det enda mindre sannsynlig at USA vil bruke sitt fremste pressmiddel, militærhjelpen, sier han.

– Men USA har problemer med måten Netanyahu gjør det på, særlig med tanke på de sivile tapene, sier han.

Den geopolitiske konteksten er imidlertid svært viktig, mener Kvindesland.

– USA ser Israel som ett av flere steder hvor deres global dominans utfordres av andre stormakter, påpeker han.

President Barack Obama hadde også et anstrengt forhold til Netanyahu og var synlig irritert over den israelske statsministerens virkelighetsbeskrivelse da de to møtte pressen sammen i 2011.

Etter først å ha gitt helhjertet støtte til Israels krigføring på Gazastripen, blant annet ved å trappe opp våpenforsendelsene, tok Biden til orde for våpenhvile.

Selv om Biden gang på gang tilsynelatende blir ydmyket av Netanyahu, er det lite den amerikanske presidenten kan gjøre med dette i et valgår, mener flere eksperter NTB har snakket med.

– Biden betrakter støtte til Israel som veldig viktig. Så viktig at han er villig til å akseptere mye fra Netanyahu. Især i en situasjon hvor Israel er under angrep fra flere sider, sier USA-kjenner Eirik Løkke i tankesmia Civita.

Netanyahus manøvrering i forhold til USA er ikke noe nytt, dette er dessverre «business as usual», konstaterer Aas.

– USA har betydelige virkemidler de kunne ha brukt overfor Netanyahu. Det ene er de årlige finansielle overføringene til Israel, og det andre er de militære forsyningene som Israel mottar jevnlig, påpeker Aas.

Løkke har heller ingen tro på at Biden vil holde tilbake militærhjelp til Israel i et valgår.

Kvindesland tror Biden i bunn og grunn støtter Israels angrep på Hamas og Hizbollah.

(©NTB)