Mark Rutte overtar roret i Nato – eksperter trekker fram to styrker

Politikk: Det er duket for en seremoniell overgang i Nato-hovedkvarteret i Brussel når Jens Stoltenberg tirsdag gir stafettpinnen videre til sin arvtaker.

Ved 9-tiden skal Stoltenberg og Rutte sammen komme med uttalelser, og ved 11.30-tiden skal Rutte holde sin første pressekonferanse som Nato-sjef.

Hvordan han vil fylle skoene til Stoltenberg, som med sine ti år i sjefsstolen er Natos nest lengstsittende generalsekretær, er blant tingene det knyttes spenning til.

Ukraina-krigen, russisk aggresjon, USA-valget og en økende trussel fra Kina er bare noen av stikkordene.

Nato er i tillegg midt i en større omstilling. I fjor vedtok alliansen sine mest omfattende forsvarsplaner siden slutten av den kalde krigen, med sikte på å stoppe ethvert potensielt russisk angrep.

Med Rutte får Nato mye av det samme som med Stoltenberg, mener analytikere. Hans fremste oppgave blir å skape konsensus blant alliansens 32 medlemsland, både militært og politisk.

Han er også kjent som en god lagspiller, og for at han, i likhet med Stoltenberg, har en heldig hånd med Donald Trump, som kan bli USAs neste president. Evnen til å håndtere Trump har gitt Rutte tilnavnet «Trump-hviskeren».

Den evnen vil han få god bruk for om Trump vinner valget i november. Trump kan både kutte støtten til Ukraina og har samtidig vært åpent kritisk til Nato.

Rutte kan dermed komme til å trenge alt han har av diplomatiske ferdigheter for å hindre at USAs rolle i Nato svekkes.

Ukraina presser samtidig på for medlemskap i Nato. USA og Tyskland har stanset enhver konkret framgang på den fronten, men presset ser ut til å kunne øke i årene som kommer.

Å balansere forventningene fra Ukraina mot motviljen til ledende Nato-land vil bli en stor oppgave for Rutte, ifølge ekspertene.

Det blir også Ruttes jobb å få alle Nato-land til å bruke minst 2 prosent av landenes bruttonasjonalprodukt (BNP) til forsvar.

Mange, deriblant Stoltenberg, mener at Nato bør gå lenger og øke utgiftene betraktelig utover toprosentmålet.

I sin avskjedstale i midten av september understreket Stoltenberg at Nato-landene må være villige til å betale det det koster å sikre freden.

Hvordan den nøysomme Rutte vil fronte et slikt krav, gjenstår å se.

Nederlands tidligere statsminister gjennom 14 år, med klengenavnet «Teflon-Mark» for sin evne til å skli unna skandaler, tar over styringen av Nato i en kritisk tid.

Rutte er kjent som en av Ukrainas mest trofaste støttespillere og en av president Vladimir Putins argeste kritikere.

Rutter får også en nøkkelrolle i å sikre at støtten til Ukraina ikke avtar. Krigen er nå inne i sitt tredje år. Samtidig øker nå kravene om fredsforhandlinger i styrke.

23 av 32 land har nå nådd toprosentmålet. Blant landene som så vidt greide å krype over terskelen i fjor, er Ruttes hjemland Nederland.

(©NTB)