Israel antyder bakkeinvasjon, frykten for storkrig øker
Israel antyder å sende bakkestyrker inn i Libanon etter Hizbollahs rakettangrep mot Mossad-hovedkvarteret i Tel Aviv. Frykten for regional storkrig øker.
Krig og konflikter: Hizbollah-militsen avfyrte i morgentimene onsdag en Qader-1 rakett mot hovedkvarteret til den israelske etterretningstjenesten Mossad, som ligger i Herzliya rett nord for Tel Aviv.
De iranskproduserte Qader-rakettene har en rekkevidde på opp mot 2000 kilometer og kan utstyres med sprengladninger på opptil 800 kilo.
Ifølge Israel ble den skutt ned av israelsk luftvern, men det er ikke kjent hvor dette skjedde eller om raketten forårsaket skader.
– Det er første gang noensinne at en rakett fra Hizbollah har klart å nå Tel Aviv-området, sa en talsperson for den israelske hæren.
– Kampfly angrep 60 terroristmål som tilhørte Hizbollahs etterretningstjeneste, heter det i en kunngjøring fra den militære ledelsen i Israel.
Den israelske hæren kunngjorde samtidig at to brigader med reservesoldater blir innkalt til «operativ tjeneste i nord».
Landets forsvarssjef Herzl Halevi antyder muligheten for å sende bakkestyrker inn i Libanon.
– Vi har gjennomført angrep hele dagen. Dette er både for å legge til rette for mulig innmarsj og for å fortsette å bryte ned Hizbollah, sa han under et besøk hos styrker nord i Israel.
Over 600 mennesker er dermed drept siden angrepene ble innledet tidligere i uka, blant dem over 50 barn, ifølge helseministeren.
Over 2000 er også såret, og kapasiteten ved sykehusene i Libanon er sprengt.
Israelske kampfly angrep også mål i områder der Hizbollah ikke er kjent for å stå sterkt, blant annet landsbyen Maaysrah som ligger i den hovedsakelig kristne Keserwan-regionen nord i landet.
Ifølge øyevitner ble et bolighus og en kafé truffet i angrepet.
Ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) har minst 90.000 libanesere flyktet fra Sør-Libanon som følge av de israelske angrepene, og mange av dem har nå søkt tilflukt i skoler som er omgjort til provisoriske mottak.
USAs president Joe Biden advarte mot ytterligere opptrapping da han talte i FNs hovedforsamling tirsdag, og i et intervju med TV-kanalen ABC onsdag utelukket han ikke storkrig.
– En total krig er mulig, men jeg tror også at det fortsatt er rom for en avtale som kan endre hele regionen fundamentalt, sa han.
Dersom israelske bakkestyrker rykker inn i Libanon, vil også Libanons regjeringshær måtte ta opp kampen mot dem.
USA risikerer da å havne på begge sider i krigen, ettersom de både støtter Israel og den libanesiske regjeringshæren militært.
Han minner om tapene Israel led i årene de okkuperte Sør-Libanon.
– De har dårlige erfaringer i Libanon, og særlig i de områdene som nå er aktuelle, sier Persson til TT.
Israel lyktes heller ikke med å nedkjempe Hizbollah da de rykket inn i Libanon i 2006. Den bakkeinvasjonen var mislykket og endte med politisk krise i Israel, påpeker han.
– Israel vil ved en bakkeinvasjon miste de taktiske fordelene de har ved å bombe fra fly. Når det gjelder kamp på bakken så har Hizbollah helt andre fordeler, sier Persson.
Der har de israelske angrepene de siste elleve månedene kostet over 41.500 mennesker livet og såret over 96.000, flertallet av dem sivile.
Blant onsdagens ofre i Gaza var en palestinsk kvinne som var gravid i sjette måned og de fire barna hennes.
Israel hevder å ha angrepet 280 Hizbollah-mål i Libanon onsdag og sier angrepene vil fortsette.
Ifølge Libanons helseminister Firass Abiad ble minst 51 mennesker drept og 223 såret i de israelske angrepene onsdag.
Frykten for at krigen mellom Israel og Hizbollah skal utløse en regional storkrig er nå økende og et sentralt tema under FNs såkalte høynivåuke i New York.
En israelsk bakkeinvasjon kan bli svært kostbar for landet, mener Anders Persson ved Linnéuniversitetet i Sverige.
Hizbollah mener det er Israel som sitter med nøkkelen til fred og slår fast at rakettangrepene vil fortsette helt til statsminister Benjamin Netanyahus regjering inngår våpenhvile med Hamas og får en slutt på palestinernes lidelser i Gaza.