Skiforbundet tar selvkritikk etter kraftig lisenshopp: Burde hevet summen tidligere

Sport: Foran den kommende vintersesongen har skiforbundet vedtatt en lisensøkning for alle sine grener. Størst endring i kroner er det for alpinistene. Der løftes beløpet fra 1900 til 4200 kroner. Langrenn og telemark øker mest i prosent.

Samtlige utøvere som har fylt 13 år, må ha lisens. Den gir rett til forsikring ved idrettsskader både i trening og konkurranse.

Flere aktører i miljøet har overfor NTB reagert skarpt på kjempehoppet regningen har fått foran 2024/25-sesongen. Nå svarer skiforbundet på kritikken.

Generalsekretær Arne Baumann viser til at økningen henger sammen med forbundets økte utgifter til forsikringsselskapene.

– Hovedårsaken til hoppet er at behandlingskostnadene har steget betraktelig de siste årene sammen med en stor økning i antall skader som er dekket under ordningen, sier han til NTB.

– Derfor blir det en stor økning nå som følge av at premienivået har vært for lavt over tid. Skiforbundet kan sies å ha «subsidiert» utøvere våre med over fire millioner kroner de siste årene.

Baumann forsvarer dermed størrelsen på beløpene som er besluttet for kommende sesong, men vedgår at man for alpints del burde ha unngått økningen på mer enn 120 prosent fra ett år til det neste.

– Ja, i ettertid burde vi satt opp prisen på skilisensen i takt med premiene vi har fra vårt forsikringsselskap. Da hadde vi sluppet å gjøre en stor justering nå, sier generalsekretæren.

Arild Olsen, alpintrener ved Trysil videregående skole og tilknyttet Kjelsås, er blant dem som har pekt på at resultatet av den økte lisensen kan bli at mange alpinister faller av i overgangen fra barne- til ungdomsidretten.

– Nå er det (alpint) bare for folk som er ressurssterke, sa han til NTB nylig.

Han sier til NTB at flere med ham er «rettmessig opptatt» av hva økte kostnader kan gjøre med rekrutteringen.

– Det er også en viktig bekymring, og derfor har NSF opprettet et fond for de som har økonomi som barriere. Det skal bidra til at så få som mulig ikke faller utenfor, og at de kan fortsette å utøve idretten sin og ha en god forsikring når de utøver en idrett med en underliggende skaderisiko, sier Baumann.

Fondet er etablert blant annet etter inspirasjon fra Norges Håndballforbund. Det praktiske skal angivelig være på plass innen kort tid.

For langrenn og randonee er grunnlisensen opp med 56 prosent, mens den utvidede lisensen har fått et hopp på 126 prosent. For telemark er tallene henholdsvis 56 og 136, mens for hopp og kombinert er fasiten 35 og 75.

Fristil (76 prosent) og alpint har begge kun en utvidet lisens.

På spørsmål om hvorfor lisensen i alpint ligger betydelig høyere enn for eksempel fristil og hopp, svarer Baumann:

– Årsaken er at det har vært vesentlig flere skader per utøver i alpint enn i fristil og hopp. Skadefrekvens og -potensialet er også ulikt for grenene.

Skitoppen påpeker videre til at forbundsledelsen de siste årene ikke har satt opp prisen i takt med premieøkningen.

Generalsekretær Baumann medgir at skiforbundet må manøvere i et landskap der konflikten mellom forsvarlig økonomistyring og økonomiske barrierer for utøvere er en utfordring.

NTB har innhentet tall fra skiforbundet som viser at lisensen også øker for de øvrige grenene.

(©NTB)