Ekspert: Ingen fred i sikte i Ukraina i år – og kanskje heller ikke i 2025

Politikk: – Jeg ser ingen fred i sikte i år, og kanskje ikke engang neste år, sier direktør Iver B. Neumann i Fridtjof Nansens Institutt til NTB.

I helgen var verdensledere og representanter fra over 90 land samlet i Sveits. Møtet hadde ett formål: Å komme et steg nærmere en løsning på Europas største krise siden andre verdenskrig.

Russland var ikke invitert, noe mange understreket bunnet i at møtet ikke var reelle fredsforhandlinger, men snarere å stake ut veien mot fred og hva som skal til for å nå dette målet. Noen få land nektet å skrive under slutterklæringen, som uansett var lite håndfast når det gjelder konkrete skritt mot en reell fredsprosess.

Selv om Neumann ikke ser fred i kikkerten, mener han likevel møtet sender et viktig og tydelig signal når så mange stater møtes på et så høyt nivå.

– Det å vise samhold i denne saken etter 850 dager, er meget viktig. Det viktigste med dette møtet var at det ble holdt. Det viser at Ukraina har venner, sier han.

Neumann mener det er liten tvil om at dette delvis skyldes at flere av landene ønsker å holde seg inne med Russland, mens de samtidig bidrar til møter for fred. Samtidig påpeker han at det også må sees i lys av at vestlig og amerikansk lederskap i internasjonal politikk blir stadig svakere.

– Da er det jo ikke noe annet å vente enn at USA og Vesten ikke får den støtten når det gjelder Ukraina. Så her kan Biden og USA takke seg selv.

– Det er svært uheldig for Ukraina med den type doble standarder som USA holder på med her, og det kommer til å koste dem dyrt. Så her vil jeg tro at USA har gjort en historisk feil i utenrikspolitikken med sin støtte til Israel, sier Neumann.

Men Putin har kommet med en rekke krav som avvises som fullstendig urimelige av Ukraina og vestlige land. Russland vil ikke snakke om fred før Ukraina gir opp fire av sine regioner til Russland samt gir opp planene om å bli med i Nato, sa Putin dagen før toppmøtet i Sveits.

– Russland kan få et militært gjennombrudd, noe jeg anser som lite sannsynlig. Og det andre er at Trump kan vinne valget, noe som vil forandre hele spillet, sier han.

Han legger til at det er svært usikkert hva Trump vil gjøre i Ukraina-sammenheng dersom han på nytt blir president.

– Det er jo en rekke ansvarlige mennesker i det amerikanske republikanske partiet som gjerne vil fortsette å støtte Ukraina og som ser at et isolasjonistisk USA vil være svært uheldig for både kloden og USA selv. Men om de klarer å holde stand i et USA hvor Trump styrer, er jeg veldig usikker på, sier forskeren.

I slutterklæringen fra toppmøtet ble det understreket at det er nødvendig å involvere alle parter i fredsforhandlinger. De 78 landene som undertegnet erklæringen, satte dessuten to streker under Ukrainas «territorielle integritet». Blant landene som nektet å støtte slutterklæringen, var Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, India og Mexico.

Og mange potensielle støttespiller-land har reagert svært negativt på at USA har støttet Ukraina i krigen mot Russland, samtidig som de har støttet Israel i krigen på den palestinske Gazastripen, påpeker han.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og mange flere har allerede tatt til orde for et oppfølgingsmøte for å fortsette den prosessen som nå er satt i gang.

Neumann trekker fram to faktorer som vil kunne spille inn i en eventuell fredsprosess i tiden fremover.

(©NTB)