Bjørn Eidsvåg liker ikke å feire 70: – Jeg vil heller se fremover
– Mange som er mye eldre enn meg er fortsatt artister. Til tross for alle advarsler om sex, drugs og rock'n'roll later dette å være veien til et langt liv.
Kultur og underholdning: Det sier Bjørn Eidsvåg med glimt i øyet og munter ironi.
Søndag fyller kjempen i norsk musikkliv 70 år, noe han etter eget utsagn «vegrer seg for å feire gjennom å mimre». I stedet er han like nysgjerrig som alltid.
– Jeg har planer og prosjekter for minst fem år fremover. Da vil jeg være like gammel som Åge Aleksandersen er nå, og han har jo meldt sin avgang, sier Eidsvåg til NTB.
– Men da pandemien stoppet alt, fikk det meg til å innse at jeg savnet reisingen og hotellene også. Det vi prøver å få til, er at vi spiller flere konserter i samme by, om vi får det til og folk ønsker det, sier Eidsvåg, som blant annet skal gjøre en konsertresidens på hotell Britannia i Trondheim til sommeren. En konsertresidens innebærer at man blir værende på samme konsertsted over tid.
Når det blir høst, har han planlagt å legge ut på jubileumsturneen han kaller «Ingen vei tilbake».
– Med tittelen ville jeg si noe om at det ikke blir en mimrestund, men at vi ser fremover og har relevans i vår tid. Gamle låter vil få ny drakt, vi gjør «Floden» – men i versjonen nærmere Emma Steinbakkens, og jeg vil spille nye låter.
Neste uke kommer låten «Folk flest er snille», som han beskriver som den mest uptempo låten han noensinne har gjort. Eidsvåg medgir at han var litt lett for å «virke desperat», og testet låten ut på en ringrev i bransjen som bare mente det var å stå på.
Som tittelen antyder, er teksten et forsøk på å løfte fram håpet om at vi mennesker kan gjøre gode ting også. At vi kan bygge opp noe og ta vare på hverandre og oss selv.
– Vi lever i en mørk tid, som rykker stadig nærmere oss med medienes dekning. Jeg skrev protestlåter på 1960- og 70-tallet. Da tenkte vi bare vi ropte høyt nok og ofte nok, ville vi bli hørt, freden ville komme og forurensningen og atomvåpnene forsvinne. Nå har jeg lært at fred er noe man må jobbe for hele tiden, og begynne på det nære plan, sier Bjørn Eidsvåg.
– Da er det viktig å minne meg selv om at jeg er bedre enn det. Du vet at bare man tvinger seg selv til å smile, så reagerer kroppen med å bli gladere?
«Folk flest er snille» er en av flere som er resultatet av et samarbeid med to «veldig unge» produsenter, møtt gjennom yngre artistkolleger: Carl-Victor Guttormsen produserte «Floden» i Emma Steinbakkens versjon, mens Anders Kjær produserte duetten som Eidsvåg gjorde med Nils Bech til sistnevntes plateprosjekt.
– De har produsert noen låter for meg, og har en helt annen tilnærming enn jeg er vant med.
– Jeg liker det også. Men nå kan jeg sitte på hytta og lage en låt, sende den til produsenten, og det er ferdig på et øyeblikk. Veien til et resultat er så kort. Da føler jeg at jeg kommer mer til min rett som medarrangør, det blir mye mindre omstendelig. Det passer meg godt siden jeg er utålmodig, sier Eidsvåg.
Han smiler bredt og hevder at han blir «mer og mer kommersiell» i forsøket på å knekke streamingkoden, og ikke engang vet om han kommer til å lage flere album.
Han som på det han kaller «den mest gøyale tiden» – slutten av 90-tallet og tidlig 2000-tall – solgte over 200.000 eksemplarer av CD-utgivelsene sine, mens «Tålt» fra 2002 var oppe i nærmere 300.000
– Du kan ikke lenger forvente at folk setter seg ned og hører på et helt album. Jeg har nok behov for å si noe mer enn på tre minutter, så det kommer en EP. Men helt siden jeg første gangen ga ut en plate har jeg tenkt på dem som visittkort for livespilling. Det er å spille for folk som er kjekkest. Skriver jeg en låt, vil jeg se folks reaksjon på den raskest mulig.
Det er riktignok bare turnélivet som Åge sier takk for seg til, og det kan Bjørn Eidsvåg skjønne. Det er reisingen og hotelloppholdene som tar på, sier han seg enig i og legger ut om hytta i Skurdalen på Geilo, som han gjerne vil være mer på.
For låtene fortsetter å komme. Bjørn Eidsvåg har mye på hjertet som vil ut, selv om han merker at temaene han vil skrive om endrer seg. Han mister en del folk i livet rundt seg, nå senest den 90 år gamle moren.
Han kan selv slite med mørke tanker om morgenen. Da møter han sin egen styggen på ryggen, og vrir seg over dumme ting han har gjort før, selv om de for lengst er over.
For på flesteparten av Bjørn Eidsvågs nær 30 studioalbum har han «gått i studio». Altså at han og bandet har entret et godt, gammeldags platestudio, spilt inn platene live, og brukt atskillig med tid.
Det er sterke ord fra han som har laget trøstemusikken som folk tyr til i vanskelige situasjoner, som de begraver sine kjære til, og sterke kjærlighetslåter som fortsatt er å høre.
(©NTB)