Rentekrisen gir milliardoverskudd

Politikk: – Bankene håver inn på sentralbankens renteøkning og velter hele byrden over på lånekundene, innledet SVs Kari Elisabeth Kaski i Stortingets spørretime onsdag.

Hun viste til rekordresultater for bankene. Samlet fikk de et samlet resultat på 88,5 milliarder kroner etter skatt i fjor, en økning på 17,2 milliarder kroner fra året før – et samlet resultat som er mer enn hele forsvarsbudsjettet, framholdt Kaski.

Dette er det vanlige lånekunder, og særlig barnefamilier, som betaler gjennom renteøkningene, fortsatte Kaski.

– Det er fra disse familiene at bankene henter de enorme overskuddene sine, sa hun.

Ingen god idé med mer regulering, repliserte Vedum.

– Det kan medfører at boliglånsrenta øker, det har lånekundene ingen garanti mot, sa Vedum.

Han mente svaret heller ligger i å ha et velfungerende bankmarked slik at folk kan flytte lånet sitt dersom de mener betingelsene er for dårlige. Økt finansskatt har han heller ingen tro på.

– Kanskje staten ville tjent mer, men det ville ikke tjene norske bankkunder, sa han.

– Dette er en direkte formuesoverføring fra norske forbrukere, som må ta opp skyhøye lån for å komme inn på boligmarkedet, til bankaksjonærer, sa hun.

Folk vil nok se at 2024 blir et lysere år enn 2023, mente Vedum. Han viste til at Norges Bank mener rentetoppen er nådd, og at prisveksten trolig er på vei ned.

Det viktigste for folks privatøkonomi er at Norges Bank setter ned styringsrenten, påpekte han. Regjeringens oppgave er å føre en ansvarlig økonomisk politikk.

– Jeg tror ikke på planøkonomiske grep der vi går inn og styrer alt mulig, sa han.

– Der jobber vi med å se på om vi kan gjøre det enda lettere å bytte bank, sier finansministeren. Han venter nå på rapporten fra sparebankutvalget, som kommer med sine funn og anbefalinger i september.

Men allerede nå slår han fast at han ikke har tro på politisk styring i tråd med forslagene SV løfter fram.

– Det ville veldig fort bli dyrere for norske bankkunder for da hadde vi statliggjort alle bankene. Det tror jeg ikke ville ført til lavere rente for norske folk, sier Vedum.

– Min største bekymring er at Vedum gir bankene en blankofullmakt. De kan bare fortsette, og de kan le hele veien til, vel, banken, sier hun.

Innvendingene fra Vedum om at det ikke vil hjelpe med regulering fordi det kan føre til at bankene heiser utlånsrenta ytterligere, avviser hun.

– Det er et spørsmål om hvor mye påslag bankene kan ha i forhold til renten som er satt av Norges Bank. Det kan man ha grenser for, sier hun.

I tillegg er det viktig med et godt fungerende Forbrukertilsyn og Konkurransetilsyn, understreker hun.

Kaski utfordret finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til å se på om man kan pålegge bankene å holde differansen mellom renten på utlån og innskudd stabil. Og hun etterlyste at finansskatten på overskudd i bankbransjen må opp.

Ved at han ikke ser behovet for å regulere bankene bedre, setter Vedum et godkjentstempel på enorme utbetalinger, svarte Kaski.

Vedum svarer ikke direkte på spørsmål fra NTB om han synes det norske bankmarkedet fungerer godt nok. Han sier heller ikke hva han synes om nivået på det samlede overskuddet. I stedet framhever han at det er viktig at Norge har solide banker, men understreker at det må være god konkurranse.

Kaski mener rekordoverskuddet viser at konkurransen i bankmarkedet er for svak. Hun er skuffet over at Vedum ikke vurderer å ta grep. Hun mener finansministeren gir bankene grønt lys til å gjøre som de vil.

(©NTB)