Bred enighet om pensjonsavtale på Stortinget

Arbeidsliv: Forslaget innebærer at folk må jobbe lenger. Det vil bli en gradvis økning av aldersgrensene i pensjonssystemet fra og med 1964-kullet.

Normert pensjoneringsalder erstatter den faste aldersgrensen på 67 år, og du må jobbe lengre for å få utbetalt samme pensjon som de som er født før 1964. Denne bevegelige aldersgrensen skal øke i tråd med den forventede levealderen. Tidligste tidspunkt for uttak av alderspensjon, som i dag er 62 år, følger også denne økningen.

Økningen blir en til to måneder for hvert årskull, det tilsvarer rundt ett år for hvert tiår. Om du er født i 1974 må du jobbe ett år lengre. Om du er født i 1994 må du jobbe tre år lengre, for å opprettholde samme pensjonsnivå som de som er født før 1964.

– Jeg er glad for at regjeringen nådde målet om en bred, historisk enighet om ny pensjonsavtale på Stortinget. Det sikrer et bærekraftig pensjonssystem, er bra for arbeidsfolk og gir trygghet for fremtidens pensjonister, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) sier avtalen ikke er en sparereform, men grep som gir mer rettferdig pensjon for folk og forutsigbarhet for pensjonssystemet fremover.

Avtalen er inngått med Høyre, SV, Venstre, KrF og MDG.

Frp trakk seg fra forhandlingene tidligere i uka, og heller ikke Rødt slutter opp om forliket.

– Gjennom en økning av pensjonsalderen i tråd med økningen i levealder sikrer vi velferdsstatens bærekraft, sier Tor Inge Eidesen, medlem av Stortingets arbeids- og sosialkomité for Senterpartiet.

Aldersgrensen for ansatte i staten blir satt til 72 år, slik den alt er for privat næringsliv. Det betyr at arbeidsgiver kan avslutte arbeidsforholdet når den ansatte når denne alderen.

Høyre mener dette er et viktig bidrag for å bekjempe aldersdiskriminering i arbeidslivet.

– Vi har snakket mye om at flere må stå i jobb lenger. Da må vi også fjerne de hindringene som stopper folk som vil jobbe lenger, sier Høyres nestleder Henrik Asheim.

– LO har vært tydelig på at når pensjonsalderen økes, må sliterne sikres. Derfor er jeg veldig fornøyd med at regjeringen har sikret tverrpolitisk enighet om en sliterordning. For oss er dette en seier som vil gjøre alderdommen bedre for de gruppene som kommer dårligst ut av pensjonsreformen, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i arbeidsgiverorganisasjonen NHO, sier de også er opptatt av å ivareta dem som ikke kan jobbe lenger, men advarer:

– Samtidig må ikke en slik ordning slå beina under det vi alle er opptatt av – at alle må bidra til at vi jobber lenger. Vi har til enhver tid et ansvar for å bygge et arbeidsmiljø hvor flest mulig kan stå lengst mulig i jobb, sier NHO-direktøren.

Hun gir ellers regjeringen ros for solid forarbeid.

– Det er elementer i denne avtalen som vi er imot, som økte aldersgrenser for pensjon. Men vi får for eksempel til at aldersgrenser skal vurderes på nytt om ti år. Da får vi en mulighet til omkamp dersom vi får samlet støtte til at det å heve gulvet for pensjonsalder er en dårlig idé, slik vi i SV mener, sier Freddy André Øvstegård i en pressemelding.

Regjeringen har fått gjennomslag for at pensjonsalderen skal økes gradvis fra og med 1964-kullet.

Det skal også etableres en «sliterordning» i folketrygden, som innføres samtidig med de andre endringene i pensjonssystemet. Regjeringen ønsket opprinnelig å sette ned et utvalg for å se mer på dette. Partene i arbeidslivet skal nå bidra til å utforme ordningen, ifølge avtalen. I tillegg skal det gjøres et arbeid for å sikre at folk får tilrettelegging, hjelpemidler og andre tiltak for å unngå at de sliter seg ut i arbeidslivet.

SV var ikke med forrige gang det ble laget et pensjonsforlik, men denne gangen har de valgt å slutte seg til.