Slik ble Taylor Swift en økonomisk maktfaktor

Kultur og underholdning: De kaller seg «swifties». Den amerikanske popstjernen Taylor Swift er kanskje den største og mest innflytelsesrike musikeren i verden. Hun er kåret til årets person av nyhetsmagasinet Time, og i hjemstaten Pennsylvania har delstatsforsamlingen vedtatt at man befinner seg i «Taylor Swift-æraen». Da hun ble sammen med amerikansk fotball-stjernen Travis Kelce, opplevde sporten økt oppmerksomhet.

Når fansen hennes skal se hennes 151 konserter på «The Eras Tour», får det økonomiske ringvirkninger for langt flere enn Swift og plateselskapet.

Svenske Petra Huisman forberedte seg i flere uker for å få billetter, og hun fikk nærmest full pott: Hun skal se to av tre konserter på Friends Arena i Stockholm i mai, samt en av konsertene i London i august. I tillegg var hun og en venn i New York tidligere i år, da Swift spilte på hjemmebane.

– I Stockholm fikk vi ikke vanlige billetter, men såkalte VIP-billetter. Det betyr 11.000 svenske kroner for to billetter, i tillegg kommer overnatting, mat, taxi og andre utgifter. I New York kostet billetten 7500 kroner, sier hun.

I London kostet det derimot bare 1500 kroner. Det betyr likevel at hun totalt har brukt rundt 20.000 kroner bare på konsertbilletter.

Hver konsert antas å gi inntekter på rundt 13 millioner dollar – 135 millioner kroner – ifølge Bloombergs beregninger. En studie har vist at de to konsertene i delstaten Colorado skal ha bidratt med 140 millioner dollar i økonomisk vekst.

Taylor Swifts økonomiske innflytelse førte til og med til at USAs sentralbanksjef Jerome Powell fikk spørsmål om hvordan artisten kan påvirke inflasjonen i USA.

Og nettopp inflasjonsaspektet er faktisk et tema blant økonomer – hvordan store artister kan bidra til prisstigning i en større skala. Etter Beyonces konserter i Stockholm sist vår skrev Danske Banks svenske sjeføkonom Michael Grahn en mye omtalt twittermelding om at konsertene bidro til å holde inflasjonen oppe i Sverige, et resonnement som fikk kritikk.

Et halvt år senere står han for det han sa, selv om man ikke kan se svart eller hvitt på det:

– Vi fikk litt pes i begynnelsen – kan virkelig en enkeltartist ha innvirkning på en makroøkonomi? Men om prisene skyter i været, kan det selvfølgelig påvirke, selv om det er under en kort periode. Jeg synes ikke det skal avfeies som idioti, sier Grahn.

Økonomi kan stort sett forklares med tall og statistikk. Verre er det å forklare hvordan en artist som stammer fra countrymusikken har blitt en så sterk maktfaktor – ikke bare økonomisk, men også på det populærkulturelle og samfunnsmessige plan.

Da Taylor Swift oppfordret sine 272 millioner følgere på Instagram til å registrere seg før presidentvalget i USA i 2020, var det med på å bidra til 23 prosent flere registreringer enn på samme tidspunkt året før, ifølge den amerikanske kringkasteren NPR.

– For bare noen år siden var Taylor Swift veldig lite kul. Hun har alltid lagd hjerte-smerte-musikk, men veldig velformulert. Likevel er det ikke blitt tatt på alvor, og det utenforskapet skaper i seg selv en ekstra tilhørighet og samhold blant fansen, sier Huisman.

– Det er egentlig lite «kred» i å ha unge jenter som målgruppe, men hun har alltid vendt seg til dem. Jeg tror den økonomiske kraften i unge jenter er undervurdert, sier den svenske «swiftien».

Lektor Linda Ryan Bengtsson ved Karlstads universitet har studert Swifts interagering med fansen, og særlig hvordan Taylor Swifts kommersielle verdi står mot hennes verdi som artist.

– Hun har vært veldig god på å skille mellom artisten og forretningskvinnen. Så vet man ikke hvilken av stemmene som prater, men mange opplever at hun er veldig autentisk og drives av egne ideer, og hun har jo for eksempel stilt spørsmål ved hvordan musikkbransjen drives.

Petra Huisman ser pragmatisk på det:

– Det er en del av hele systemet vårt, uansett om det er henne eller noen andre som bruker det sånn. Jeg kan velge om jeg skal kjøpe billetter eller ei, og for meg tar det ikke bort kjærligheten til musikken.

Men det har kostet.

I vårt naboland Sverige er Taylor Swift-effekten allerede i høyeste grad merkbar på hotellprisene i Stockholm – der hun altså skal spille tre konserter 17.–19. mai. De få stedene der det fortsatt er hotellrom å oppdrive, ligger prisene på 5000–6000 kroner per natt. Bare en uke før ligger prisen på de samme rommene på rundt 1500 kroner.

Samtidig mener ikke Grahn at Taylor Swift kommer til å presse opp inflasjonstallene i Sverige neste år. Han peker på at inflasjon typisk måles mot samme måned året før, og det var i mai 2023 at Beyoncé drev opp hotellprisene i Stockholm.

Hun er den første til å vedgå at Taylor Swift er en ekstremt vellykket forretningskvinne, men mener at det også er en hverdagslig, gjenkjennelig faktor i artisten som fansen setter pris på.

(©NTB)