FN trenger 500 milliarder kroner til nødhjelpsarbeid neste år

Ulykker og naturkatastrofer: Det samlede beløpet tilsvarer over 500 milliarder norske kroner.

Utsiktene for 2024 ser dystre ut, medgir FN. Konflikter, klimaendringer og økonomier i kollaps kommer til å få store konsekvenser for sårbare mennesker.

Likevel setter de seg et mer beskjedent nødhjelpsmål for 2024 enn de gjorde for 2023.

– Den nødvendige støtten fra det internasjonale samfunnet holder ikke tritt med behovene, sier FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths.

Griffiths sier uansett at 46,4 milliarder dollar er en svært stor sum å be om, og at det kommer til å bli vanskelig å samle inn så mye penger.

Det er magre tider i mange av de største giverlandene, hvor inflasjon og svak økonomisk vekst har preget 2023.

Midlene de ber om, skal dekke hjelpearbeid i 72 land: 26 land i krise og 46 naboland som sliter med konsekvenser av krisene, for eksempel flyktninger.

* Flere kriger vil forbli den mest betydelige årsaken til humanitære behov

* Stadig flere blir ofre for klimakrisen

* Det overordnede økonomiske bildet i verden er fortsatt krevende

* Faren for mange typer sykdomsutbrudd øker

* Antall mennesker med ustabil tilgang på mat har økt

* Rekordmange er fordrevet fra hjemmene sine som følge av krig og menneskerettighetsbrudd

I løpet av 2023 har antallet mennesker som trenger humanitær støtte, økt med 30 millioner.

– 2023 var nok et uhyre utfordrende år. Det begynte med ødeleggende jordskjelv i Syria og Tyrkia. I april brøt en intens konflikt ut i Sudan, som førte millioner av mennesker ut i katastrofe og fortvilelse. Så, i oktober, brøt det ut en katastrofal krig i Israel og okkuperte palestinske områder, skriver Griffith i rapporten om verdens nødhjelpsbehov i 2024.

Aldri før har det vært et større sprik i antall mennesker som FN tar sikte på å hjelpe, og antall mennesker med behov for hjelp.

Imidlertid er det flere land der befolkningen har mindre behov for nødhjelp enn tidligere. Blant annet nevner FN Kenya, Malawi og Pakistan hvor situasjonen har bedret seg i løpet av året.

Områdene hvor flest mennesker trenger hjelp, er øst og sør i Afrika. Det kommende året kommer over 74 millioner mennesker til å ha behov for bistand her, og krisen i Sudan står for nesten 40 prosent av dette.

Søndag advarte FN om at hjelpearbeidet i Sudan står i fare for å knele som følge av manglende midler. Krigen, som føres av to rivaliserende generaler, har ført til at sju millioner mennesker er internt fordrevet, noe som er det høyeste antallet internt fordrevne i noe land, ifølge FN.

– Det er på tide med mye mer utvikling og andre økonomiske investeringer i skjøre områder og blant marginaliserte folkegrupper. Og det er på tide å fordoble innsatsen mot de grunnleggende årsakene til humanitære behov: Konflikt, klimaendringer og dynamikken i verdens økonomi.

For 2023 ba FN om 56,7 milliarder dollar, men har kun fått inn 35 prosent, noe som var det største gapet på årevis. Det ser ut til at 2023 blir det første året siden 2010 hvor donasjoner til FN-bistand synker sammenlignet med foregående år.

– Uten tilstrekkelig finansiering kan vi ikke bidra med livreddende hjelp. Og hvis vi ikke bidrar med hjelp, kommer folk til å betale med livene sine, sier Griffiths.

De globale trendene gjør det maktpåliggende å handle, ifølge FN:

– Jeg er dypt bekymret for hva dette vil bety for humanitær handling i 2024, sier Griffith.

Til sammen anslår FN at 299,4 millioner mennesker har behov for humanitær hjelp neste år. De tar sikte på å hjelpe 180,5 millioner av dem. Resten skal andre hjelpeorganisasjoner ta ansvar for å hjelpe, i tillegg til landene det gjelder, ifølge FN.

Mest penger ber FN om for Syria (4,4 milliarder dollar), Ukraina (3,1 milliarder dollar), Afghanistan (3 milliarder dollar), Etiopia (2,9 milliarder dollar) og Jemen (2,8 milliarder dollar).

Men nødhjelpsarbeid alene kan ikke være løsningen for å skape en bedre verden, medgir Griffith.

(©NTB)