Nobels litteraturpris: Ny gruppe «De fire store»

Kultur og underholdning: Når Fosse søndag mottar Nobels litteraturpris i Stockholm, skjer det noe få nålevende nordmenn har opplevd. Sist en norsk forfatter fikk prisen var Sigrid Undset i 1928.

Gyldendal benyttet i sin tid begrepet «De fire store» som markedsføring av bøkene til Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Jonas Lie. Begrepet ble etter hvert en del av norsk litteraturhistorie.

– Når vi nå har en ny gruppe på fire, nemlig Bjørnson, Hamsun, Undset og Fosse, så er det vel ikke stort mer de har til felles enn kjærligheten til norsk språk, litteratur, natur og kultur. Det er jo ikke så rent lite, hvis man tenker seg om, sier professor Ståle Dingstad i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo til NTB.

At det nå har gått hele 95 år mellom prisvinner nummer tre og fire kan skyldes flere årsaker, mener Dingstad. Blant annet gikk prisen de første 30 årene kun til europeiske forfattere, med kun ett unntak. Deretter ble det åpnet for forfattere fra hele verden.

– Men det må nevnes at ikke alle dem vi regner blant våre beste forfattere, har hatt et internasjonalt gjennomslag som kan måle seg med Jon Fosses suksess på teatrene verden over. Det har definitivt bidratt til at han fikk prisen, mener Dingstad.

Selv om det ikke nødvendigvis er noen konkrete likhetstrekk mellom de fire norske nobelprisvinnerne, er realisme en rød tråd, mener Domsa.

– Alle disse fire skriver om noe som er kjempeviktig for å kunne forstå oss selv, altså dagens eller samtidens menneske, sier hun til NTB.

– Men samtidig i tildelingen av nobelprisen ligger det en slags idealisme. Det sier noe om hva slags lys som kastes over litteraturen akkurat i det året prisen deles ut. Dette endrer seg ganske raskt, som vi har sett.

Hun sier at det ikke er plottet eller handlingen som er sentralt i Fosses verker, men at det handler om formen og rytmen i språket.

– Det er ikke en sånn ferdig lærdom som man trekker ut av det. Men det er mer et slags blikk på verden.

– Fosse bruker ikke det vestnorske som en kulisse. Det er en del av personligheten og formen, at det regner, at det er vind. Det er noe ekte og autentisk ved det, og det er dét folk som leser over hele verden, har lyst til å oppleve, sier Domsa.

Denne høsten har Fosses verker vært en sentral del i et av emnene hun har undervist i på NTNU. Da nobelprisen ble kunngjort, skapte det glede og engasjement blant studentene, forteller hun. Og nå får hun mange henvendelser om å skrive og snakke om Fosse i Ungarn.

– Til og med det ungarske Vitenskapsakademiet har bedt meg om å holde en forelesning om Fosse i forbindelse med prisutdelingen. Det er stas å kunne promotere både hans forfatterskap, norsk litteratur og litteraturforskning som fag i denne anledningen.

Førsteamanuensis Zsofia Domsa ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU har doktorgrad i Jon Fosse og har kjent ham i over 25 år.

Hun viser til at det er stor interesse for norsk litteratur verden over, med norske forfattere på nomineringslister til de fleste høythengende internasjonale prisene.

(©NTB)