Sør-Afrika stadig preget av savnet etter Nelson Mandela

Fritid: Sammen med Fredrik Willem de Klerk, den siste presidenten under Sør-Afrikas apartheid, fikk Mandela fredsprisen i 1993 for arbeidet med å få til en fredelig avslutning av apartheidstaten og tilrettelegging for et nytt, demokratisk Sør-Afrika. Mandela ble Sør-Afrikas første svarte president, og landets første president valgt i frie valg.

Hans utstråling, moralske integritet og vilje til forsoning gjorde ham til et ikon i Sør-Afrika som i store deler av verden.

Fortsatt pryder Nelson Mandelas smilende ansikt mange av bygningene i byer rundt om i Sør-Afrika.

Denne uka markerte sørafrikanerne at det er ti år siden fredskjempens død. For mange skjer det med en blanding av lengsel etter Mandelas integritet og skuffelse over utviklingen i samfunnet de siste årene.

Mandela, som døde 95 år gammel etter lang tids sykdom 5. desember 2013, brakte stolthet og håp til et land som var blitt revet i stykker av over 40 år med undertrykkende, hvitt minoritetsstyre.

Da han ble løslatt forhandlet han fram en fredelig overgang til flertallsstyre med sittende presidenten de Klerk. Mandela ble deretter valgt til president i 1994 og satt fram til 1999.

– Vi elsker det Mandela gjorde for oss, vi elsker friheten han ga oss, sier Prosper Nkosi, som bor like ved Mandelas gamle hus i Soweto-byen nær Johannesburg.

Men skuffelsen er likevel stor over det Mandelas arvtakere i ANC har fått utrettet – eller rettere – ikke fått utrettet.

Etter nesten 30 år med ANC-styre har ulikheten vokst, ifølge Verdensbanken. Korrupsjon er utbredt og store deler av befolkningen lider under daglige og lammende strømbrudd. Landets økonomi ble hardt rammet av pandemien, som førte til at mange mistet jobben og ble kastet ut i fattigdom. Den økonomiske veksten avtok i omtrent to år etter, men lav økonomisk vekst preger fortsatt landet.

Sør-Afrika har en offisiell arbeidsløshet på 33 prosent, en av verdens høyeste. Situasjonen i landet ble tidligere i høst kalt en tikkende bombe av FN.

En annen Johannesburg-innbygger, Njabulo Mngadi, mener at Sør-Afrika må gjenoppdage «Mandela-ånden» for å klare å få til virkelige reformer.

– Vi må fortsette det arbeidet Mandala begynte på. Det er så mye som fortsatt står dårlig til her i Sør-Afrika – så mye som fortsatt ikke er riktig, mener Mndgadi.

Landets vanskelig situasjon går merkbart utover oppslutningen til ANC.

Neste år skal det etter planen holdes ny valg på nasjonalforsamling, og meningsmålinger antyder at ANC kan falle under 50 prosent oppslutning – for første gang siden de kom til makten. Opposisjonspartiene gjør da også sitt beste for å kritisere ANC og president Cyril Ramaphosa, som har vært omsluttet av en rekke skandaler.

Dave Steward, leder for F.W. De Klerk Foundation, sier at Mandela alltid vil bli husket for sitt arbeid for å bringe demokratiet til Sør-Afrika.

– Selv om vi opplever mange problemer som Nelson Mandela ikke hadde vært glad for, ville han likevel understreket viktigheten over at vi fortsatt er et konstitusjonelt demokrati med fungerende domstoler og en regjering som adlyder loven, sier Steward i et intervju med nyhetsbyrået AFP.

– Nelson Mandelas arv og eksempel vil forbli viktig for dagens og fremtidens Sør-Afrika, mener han.

Minnet om Mandelas 27 år lange kamp fra fengselet og hans fire år lange presidentperiode, med de Klerk som hans visepresident, holdes da også aktivt ved like.

Bilde av Mandela pryder landets sedler, det er veggmalerier og statuer av ham i byer rundt om i Sør-Afrika og over hele verden.

Mandela Foundation prøver å snu kritikken til noe positivt. De har organisert en utstilling i Johannes burg som de har kalt «Mandela er død». Utstillingen forsøker å inspirere unge sørafrikanere til å finne nye ideer som kan forandre og forbedre landet.

Stiftelsens fungerende president Verne Harris mener at den «dype nostalgien» etter Mandela risikerer å bli «destruktiv energi».

– Kanskje vi må våge å slippe ham og se etter nye forbilder, sier Harris.

Høvdingsønnen og advokaten Nelson Mandela ble fengslet for sin frigjøringskamp som leder for African National Congress (ANC), og satt fengslet fra 1962 til 1990. Fra fengselet klarte Mandela likevel å bli et kraftfullt samlingsmerke for de undertrykte i Sør-Afrika, der han fastholdt kravet om full frihet for alle folkegrupper.

– Vi har ikke endret oss mye, jeg skulle ønske at forholdene kunne bli bedre, legger Nkosi til.

Til tross for alle problemene i Sør-Afrika er det mange som holder på Mandelas optimisme for framtida.

Men det er også de som kritiserer det de mener er dyrking av Mandela-tiden og arven etter ham.

(©NTB)