Weng bekjempet smertehelvete med hjelp fra Sunnaas sykehus: – Jeg er takknemlig
Helt siden et fall på glattisen i 2022 har Heidi Weng slitt med store hodesmerter. Nå ser hun lys i tunnelen og takker eksperter på Sunnaas sykehus for uvurderlig hjelp.
Økonomi og næringsliv: Det var i mars 2022 at uhellet var ute for en av Norges fremste langrennsstjerner. Weng mistet fotfestet på isete underlag og slo hodet hardt i det påfølgende fallet. Siden har hun slitt med hodepine, i perioder svært intens.
Fredag starter langrennssesongen på Beitostølen, med Enebakk-jenta på startstreken. Situasjonen ser lysere ut enn på veldig lenge.
– Smertene er ikke helt borte, men jeg klarer å leve med dem og prøver så godt jeg kan. Det er kjipt på dårlige dager, men samtidig ekstremt mye bedre enn forrige sesong. Det viser at det går riktig vei, og det er det viktigste. Ting føles mer normalt, sier 32-åringen til NTB.
Hun sitter foran et fullsatt pressekorps på utøverhotellet på Beitostølen. Intervjuforespørslene ble så mange at hun besvarer spørsmål i plenum. Det reduserer belastningen.
Weng legger ikke skjul på at hun er usikker på hvordan sesongen blir. Det siste halvannet året har vist henne med all mulig tydelighet at det er farlig å planlegge for langt fram i tid. En nedtur har nærmest avløst den andre.
– Jeg tar først denne helgen, og deretter vet jeg ikke helt selv. Jeg skulle gjerne gått alle skirenn, men forrige sesong kjente jeg at jeg var sliten etter verdenscuprennene på Lillehammer i desember. Da jeg så kom til Beitostølen, fikk jeg krystallsyken, som ble enda en nedtur. Vi tar det litt steg for steg, sier Weng om tiden som venter.
Ser hun seg over skulderen, har veien som er tilbakelagt de siste årene vært en berg-og-dalbane. Dalene har vært dype. På spørsmål fra NTB om hun underveis har tenkt at det ikke vil være mulig å komme tilbake, bruker Weng noen tideler på å tenke seg om.
– Jeg tenkte det i starten. Da følte jeg at det ikke var verdt det, for jeg vil prestere på toppnivå. Forrige sesong kjente jeg at det ikke var mulig. Samtidig vet jeg at det er bedre for meg å være ute i skogen og trene, fremfor å for eksempel skulle jobbe på skole. Det hadde ikke gått. Jeg føler jeg er heldig som får gjøre dette, sier Weng.
– Hvem har hjulpet deg mest på veien tilbake?
– Jeg er takknemlig for at jeg kom inn på Sunnaas sykehus, selv om det var seint i prosessen. Det var ekstremt fint å snakke med tre mennesker som har pasienter hver dag med samme type skade. Jeg følte meg godt ivaretatt, og de forsto meg veldig godt. Det traff meg veldig, svarer Weng.
Hun sender også vennlige tanker til familien og landslagstrener Sjur Ole Svarstad.
– Gjennom sommeren og høsten har jeg vært mer med og egentlig følt meg veldig bra. Kondisjonen er mye bedre enn den var i fjor, fastslår Weng.
Den gradvise fremgangen har hun blant annet merket i bilen.
– Egentlig mest ved at jeg etter hvert tålte mer og kunne kjøre lengre bilturer på svingete vei. Da vi var i Frankrike på samling måtte vi kjøre på svingete vei, og til slutt merket jeg ingen ting. Selv en 20 minutters kjøretur var positiv for meg, sier Weng.
Det er også gjort konkrete tiltak rundt Enebakk-jenta for å hjelpe henne tilbake til verdenstoppen. Weng har blant annet ankommet én dag tidligere enn lagvenninnene på samling for å slippe «å gjøre alt på en gang».
– For min del har jobben med å bygge opp igjen handlet om å trene mest mulig uten å overdrive. Det kan fortsatt gå alle veier, men jeg var enig i at kondisjonen måtte på plass igjen. Jeg måtte få trent godt og få en grunnmur, før jeg kunne starte de intense øktene, sier 32-åringen.
– Hadde noen sagt hvor lang tid dette ville ta, hadde det sett mørkere ut. Det var godt å ikke vite, smiler Weng bak munnbindet.
Fortsatt er ikke kampen hundre prosent vunnet. Nå handler det også om å forsone seg med at smertene ikke slipper helt taket.
– Det er veldig vanskelig å ha mye vondt i hodet, men samtidig prøver jeg virkelig å tenke at dette må jeg leve med. Det er til tider veldig lett, og til tider veldig vanskelig, sier Weng.
Én ting har vært god trøst.
– Jeg synes det er ekstremt hyggelig med alle meldinger fra andre som er i samme situasjon. Da forstår jeg at det ikke bare er meg, men at det er andre som sliter med det samme, smiler hun.
Motivasjonen til å bli en løper å regne med i verdenstoppen er fortsatt til stede.
– Jeg har veldig lyst til å klare å komme på et høyt nivå igjen. Det hadde vært utrolig gøy etter å ha hatt en type skade som har tatt tid, og som har gått utover så mye. Både det sosiale og annet. Hverdagen har vært kjip, men tenk så artig om jeg hadde klart å snu det, sier Weng.
Forrige sesongs høydepunkt, VM i Planica, måtte hun avbryte allerede før første stavtak var tatt. Kroppen fungerte rett og slett ikke.
Nå peker langt på vei alle piler i riktig retning. De dårlige dagene er verken så mange eller så dårlige som tidligere. Det gir grunn til optimisme.
Sittende foran pressekorpset på Beitostølen er hun glad for én ting:
(©NTB)