EU-kommisjonen åpner døra for Ukraina og Moldova

Politikk: – Dette er et svar på det historien krever av oss, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen da kommisjonens anbefaling ble presentert onsdag.

– Å fullføre unionen vil ikke bare styrke vårt indre marked, men følger en økonomisk og geopolitisk logikk. En utvidelse er også et spørsmål om sikkerhet, sier hun.

Beslutningen faller i god jord i Ukraina.

– I dag har både Ukraina og hele Europa tatt et skritt i riktig retning, sier president Volodymyr Zelenskyj.

Prosessen mot et fullt EU-medlemskap har dermed så langt gått rekordraskt for de to landene.

– Ukraina har allerede tatt over 90 prosent av de nødvendige skrittene mot medlemskap. Det er imponerende, sier von der Leyen.

Men både for Ukraina og Moldova må flere reformer, særlig når det gjelder rettsvesen og bekjempelse av korrupsjon og oligarki, på plass før forhandlingene kommer i gang for alvor.

En rapport om framgangen er ventet i mars neste år.

– Moldova er absolutt på vei mot EU-medlemskap, og vi vil fortsette å jobbe utrettelig mot dette målet, sier landets president Maia Sandu.

Det får Georgias president Salomé Zurabisjvili til å juble.

– Jeg fryder meg sammen med Georgias folk og hilser den positive anbefalingen fra EU-kommisjonen velkommen, sier hun.

De to landene må imidlertid gjennomføre flere reformer før formelle forhandlinger kan komme i gang, særlig når det gjelder korrupsjon, menneskerettigheter og rettsvesenet.

– Vi åpner døra, men det er visse kriterier som først må bli innfridd, sier von der Leyen.

– Forhandlingene med Ukraina kan starte umiddelbart etter at EU-toppmøtet har gitt grønt lys, sier von der Leyen.

For å starte forhandlingene, kreves imidlertid enstemmighet fra EUs 27 medlemsland.

Det kan by på vanskeligheter, ettersom flere land, framfor alt Ungarn, er skeptiske til Ukraina.

På den andre siden kan den tilsynelatende ungarske motstanden bunne i at statsminister Viktor Orban prøver å presse EU til å utbetale de mange milliardene med euro som er holdt tilbake på grunn av uro over utviklingen når det gjelder korrupsjon, rettsstat og demokrati i Ungarn.

Dette er diskusjoner som EU ventelig vil bli preget av de kommende årene. Tyskland og Frankrike går allerede i bresjen for å gjøre EU mer lettstyrt.

I år er det ti år siden EU sist slapp inn et nytt medlem. Kroatia ble et EU-land i juli 2013.

I alt står ti land på EUs søkerliste.

Både Ukraina og Moldova søkte om EU-medlemskap etter den russiske invasjonen i Ukraina i februar i fjor. Begge landene fikk kandidatstatus noen måneder senere.

EU åpner samtidig døra på gløtt for Georgia, som formelt får kandidatstatus, og Bosnia-Hercegovina, som lenge har sittet på venterommet.

Kommisjonens anbefaling skal behandles på EU-toppmøtet i midten av desember, der det endelige vedtaket skal fattes.

I tillegg må medlemslandene bli enige om hva slags EU de nye landene skal bli med i. Kan man for eksempel opprettholde den sjenerøse landbruksstøtten når Ukraina med sin enorme jordbrukssektor blir med? Og kan systemet med vetorett i ulike saker opprettholdes med enda flere medlemmer?