Forslag til tiltak mot barnefattigdom

Fattigdom: Regjeringen nedsatte i fjor en egen ekspertgruppe om barn i fattige familier som skulle se nærmere på tiltak for å bedre levekår på kort sikt for barnefamiliene i Norge samt tiltak som hindrer at fattigdom går i arv.

Utvalget består av professorer i økonomi, psykologi og spesialpedagogikk, og ledes av professor i økonomi ved universitetet i Stavanger, Mari Rege.

Tirsdag forrige uke ble rapporten overlevert regjeringen.

En alvorlig situasjon

Barnefattigdommen har økt i Norge ifølge den ferske rapporten. Norge har ikke en offisiell fattigdomsgrense, men det er vanlig å benytte vedvarende lavinntekt som indikator.

– Her har andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt økt fra 7 % i perioden 2004-2007 til 11,3 % i perioden 2019-2021. En viktig årsak til utviklingen er en økning i antall flyktninger og innvandrere som har kommet til Norge denne perioden, opplyser Bente Andersen i Haugesund SV.

Ekspertgruppens forslag

* Øke barnetrygden til 31.535 kroner. I dag er barnetrygden på 20.676 for 1 barn under 6 år.
* For å finansiere dette, vil ekspertgruppen at barnetrygden legges til skattbar inntekt når skatten beregnes. Dette vil føre til at de som har lavest inntekt vil få økt barnetrygd, mens de 30 % rikeste vil få noe mindre
Sørge for en mer forutsigbar bostøtte som skal bevilges 6 måneder om gangen. I dag bevilges bostøtte for en måned. Gruppen foreslår at bostøtten ikke skal avkortes, selv om andre ytelser øker – eller familiens samlede inntekt bedrer seg i vedtaksperioden.
* Gi flere barn mulighet til å delta i barnehage gjennom å forenkle prosessen med løpende opptak, automatisk tilbud om barnehageplass måneden de fyller 1 år
Avvikle kontantstøtten, som i dag gir foreldre sterkere insentiver til å utsette barns barnehagestart.

Får bred støtte

Hanne Glemmestad som til daglig sitter i FOs ledelse og leder profesjonsrådet for sosionomer, mener rapporten har fått et solid sosialarbeiderstempel på anbefalingene til regjeringen. Hun er glad for at utvalget vil øke barnetrygden kraftig for de som har lavest inntekt og teste ut miljøterapeuter i skole, for å se hvilke effekt det vil gi.

Rapporten på i alt 280 sider, er referert til i statsbudsjettet 2024, så Glemmestad forventer at noen av tiltakene blir realisert.

Diskusjonen om forholdet til arbeidslinja – og hvor mye en kan øke ytelsene uten at dette går ut over viljen til å jobbe, mener hun klart er motsatt:

– Jo tryggere økonomi du har, jo enklere er veien til arbeidslivet. Uansett skal ikke barna betale prisen for en stram arbeidslinje, konkluderer hun.

– Dermed går fattige barnefamilier lysere tider i møte. Og det forventes at køene på matutdeling også blir mindre når tiltakene gjennomføres, sier Andersen i Haugesund SV.