Sveitsiske grønne får knust drømmen om «magisk formel»
Sveitsisk politikk er ikke som i alle andre land. Regjeringskoalisjonen er den samme etter hvert eneste valg, og bekymringer om innvandring og økte levekostnader gjør at velgerne neppe vil slippe til de to grønne partiene i regjering denne gangen heller.
Politikk: I søndagens valg ligger det an til at det høyrepopulistiske Folkepartiet (SVP) henter inn de fleste velgerne de tapte ved valget i 2019, men at grønne partier går tilbake.
SVP har vært landets største i nesten 25 år, men for fire år siden tapte de terreng. Da gikk venstreorienterte De grønne og sentrumsorienterte Liberale grønne sterkt fram idet velgernes bevissthet rundt klimaendringene økte.
Som i andre land demonstrerte sveitsiske ungdommer gjennom «klimastreiker» i de store byene, mens de store isbreene i alpelandet smeltet – og smelter – i rekordfart.
Sveits er nemlig et land der politikken så langt det går, fungerer ved kompromiss. Forbundsrådet, som fungerer som regjering, blir valgt av de 246 medlemmene i parlamentets underhus, Nasjonalrådet. Forbundsrådet vedtar alt ved konsensus, og vervet som president og statsoverhode går på omgang blant medlemmene.
Siden 1959 har «den magiske formelen» bestemt partisammensetningen i regjeringen. SVP, Sosialdemokratene (SDP) og liberale Fridemokratene (FDP) har to plasser hver i Forbundsrådet, kristendemokratene i partiet Sentrum har den siste.
Den eneste varige forandringen i partisammensetning kom i 2003, da SVP fikk en ekstra plass på bekostning av Sentrum.
Statsrådene sitter gjerne i et tiår, og går sjelden av som følge av valg. I tillegg tas usedvanlig mange beslutninger i Sveits gjennom folkeavstemning eller på lavere nivåer.
En meningsmåling fra Sotomo viser kraftig fall for De grønne og et mindre fall for De grønnliberale, mens SVP og SDP styrker seg noe. FDP ligger an til en liten nedgang, og Sentrum ligger omtrent likt med valget i 2019.
– Det virker som om folk har vent seg til tanken på klimaendringer, sier valgforskeren Pascal Sciarini ved universitetet i Genève.
Alle de større partiene har nå styrket sin klimapolitikk, og koronapandemien kan ha dempet engasjementet.
En av Sveits’ mange folkeavstemninger kan også ha slått tilbake på de grønne partiene. I juni i år vedtok nemlig velgerne en klimalov som fastslår at Sveits skal oppnå netto null utslipp av klimagasser innen 2050. Det var en lov som miljøpartiene arbeidet lenge for å få vedtatt.
Istedenfor klimaendringer er det to andre saker som dominerer valgkampen: innvandring og prisstigning. Det favoriserer henholdsvis SVP og SDP.
SVP stiller med plakater som oppfordrer til å stenge grensene og mobilisere hæren – en oppskrift partiet har brukt siden Christoph Blocher overtok partiet på 1990-tallet. Sveits er i likhet med Norge utenfor EU, men i Schengen-området.
Blocher, som nå er vel 82 år, brakte SVP fra drøyt 10 prosent til over 25 prosent på mindre enn et tiår gjennom en kraftig høyreorientering og kamp mot «det politiske etablissementet». På 2000-tallet var han den mektigste mannen i sveitsisk politikk.
– I Europa er det mye spenning knyttet til hvordan man skal regulere innvandring, og det påvirker også Sveits. Det gir muligheter for SVP, sier valgforskeren Oscar Mazzoleni ved universitetet i Lausanne.
Sosialdemokratene foreslår blant annet å indeksere kostnadene til helseforsikring mot brukerens inntekt.
En annen særegenhet med sveitsisk politikk er imidlertid den tilsynelatende apatien blant velgerne:
Der de fleste land i Vest-Europa har en valgoppslutning på rundt 70 prosent, var sist valgoppslutningen var over 50 prosent i Sveits, på 70-tallet. Stort sett er det om lag 45 prosent av velgerne som bruker stemmeretten for å velge nasjonalforsamling.
Også de andre partiene i den såkalte «magiske formelen» gikk tilbake.
Etter valget i 2019, der de to grønne partiene fikk over 20 prosent oppslutning til sammen, presset De grønne på for en plass i Forbundsrådet. Denne gangen virker det som at deres argument for en endring i «den magiske formelen» svekkes og svinner hen.
– Jeg antar at noen av venstresidens velgere som stemte grønt i 2019, vender tilbake til SDP i 2023, sier Sciarini.
SDP håper på sin side å tjene på at sveitsernes lommebøker er blitt tynnere de siste par årene. Særlig skyter prisene på helseforsikring i været, men prisstigningen er også uvanlig høy.
(©NTB)
