Misnøye med klimasatsingen i budsjettet
Naturvernforbundet mener regjeringen har lagt fram «kanskje det verste budsjettforslaget vi har sett». Også andre organisasjoner og partier er misfornøyd.
Politikk: I budsjettforslaget som ble lagt fra fredag, viser regjeringen blant annet til at den nå presenterer nye og forsterkede virkemidler for utslippskutt.
Ifølge klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) legger regjeringen nå fram alle forslagene som trengs for å komme i mål i perioden fram mot til 2030.
Målet er å kutte 50 prosent av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor, noe Barth Eide mener Norge klarer.
– Forpliktelsen er at vi har 204 millioner tonn for hele perioden, hvis vi holder oss innenfor det, kutter vi 50 prosent. Det klarer vi. Summen av grep gjør at vi regner oss trygt hjem til 50 prosent og med litt margin, faktisk, sier Barth Eide til NTB.
De ramser opp tre punkter de mener er spesielt ille: Slapp klimapolitikk og skuffende lite til enøk, altfor lite til natur og skog og at vettløs motorveibygging fortsetter.
– Sett i lys av alvoret, er dette kanskje det verste budsjettforslaget vi har sett, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.
Natur og ungdom mener regjeringen bryter egen naturpolitikk i budsjettforslaget med et reelt kutt på 200 millioner kroner i frivillig skogvern.
– At regjeringen nok en gang velger å foreslå kutt i et av de viktigste tiltakene for vern er en skam, sier sentralstyremedlem Aleksander Snarheim.
– I år hadde vi forventet mer. Dette er langt unna det som trengs for å nå klimamålene, sier Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
‒ Det er bra at regjeringen har en plan for å innfri vår klimaforpliktelse overfor EU. Men dette er bare en liten del av Norges klimajobb. Vi når ikke regjeringens og Parisavtalens mål i dette tempoet, legger han til.
WWF Verdens naturfond betegner budsjettforslaget som et «ekstremt skuffende budsjett for natur og klima».
– Regjeringen har ikke skjønt alvoret og svikter naturen igjen. Vi ser ingen nye grep som gir de utslippskuttene vi trenger, sier generalsekretær Karoline Andaur.
– Med tempoet regjeringen setter, vil det ta 1200 år å sikre kritisk infrastruktur, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF.
Sofie Marhaug, miljøpolitisk talsperson for Rødt, betegner dette som «en trist dag for norsk klima- og miljøpolitikk».
– Med statsbudsjetter som dette, er det ikke rart noen prøver å erklære Thunberg-generasjonen død, sier hun.
– Vi har en grå regjering som forurenser, raserer natur og bryter løfter. Regjeringen trenger en miljøpolitisk realitetsorientering, og å ta krisene på alvor, legger hun til.
Han viser til at regjeringen ikke stiller krav til økt bruk av avansert biodrivstoff, noe han mener gir en stor fare for at nordmenn igjen fyller palmeolje på tanken.
– Regjeringen satser på regnskogsødeleggelse og palmeolje for å kutte utslippene i Norge. Det er vanvittig og vil bare bidra til å øke de globale utslippene, sier Haltbrekken til NTB.
Han viser også til at regjeringen velger å kutte i forskningen på fornybar energi og øke oljeforskningen.
– Jeg mener de bløffer, sier han til NTB.
Rotevatn viser til at den viderefører kuttet i veibruksavgift og, slik han regner det, for første gang gjør det billigere å eie fossilbil enn elbil.
– Slik har det ikke vært før. For to år siden var det faktisk gratis å eie en elbil. Så det sier noe om retningen denne regjeringen går, sier han.
Naturvernforbundet mener imidlertid at statsbudsjettet ikke er i nærheten av å svare på den natur- og klimakrisen vi befinner oss i.
Zero mener det er store hull i regjeringens klimabudsjett.
Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) mener regjeringen med forslaget «svikter på kompetanse, klimatilpasning og infrastruktur». Særlig er foreningen urolig over manglende satsing på klimatilpasning og forebygging.
Heller ikke SV, som regjeringen skal forhandle med for å sikre budsjettflertall, er fornøyd. Blant annet reagerer Lars Haltbrekken, som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
Sveinung Rotevatn, første nestleder i Venstre, mener regjeringen ikke kommer til å nå 2030-målet.
(©NTB)