FN-rapport: Retorikken i enkelte russiske medier kan oppfordre til folkemord

Kriminalitet og rettsvesen: Leder for etterforskningen, den norske, tidligere høyesterettsdommeren Erik Møse, sier han er bekymret for påstander om folkemord i Ukraina.

– For eksempel kan noe av retorikken som formidles i russiske medier, utgjøre en oppfordring til folkemord, sier han i sin tale i FNs menneskerettighetsråd mandag.

Nordmannen leder en undersøkelseskommisjon på tre personer, som ble opprettet for å undersøke menneskerettighetsbrudd som har blitt begått siden Russlands invasjon av Ukraina i februar i fjor.

I sin oppdatering mandag sa han at kommisjonen fortsatt undersøker påstandene om bortføring.

– Vi beklager at det er mangel på åpenhet rundt det fulle omfanget, omstendighetene og kategorien av barn som overføres, sier han.

– Kommisjonen er av den oppfatning at utilstrekkelig kunnskap om det nøyaktige antallet og omstendighetene til overførte barn kan hindre en rask returprosess.

Møse sa mandag at kommisjonen, som har reist mer enn ti ganger til Ukraina, nå «foretar en mer dyptgående etterforskning» som «også kan avklare om tortur og angrep på energiinfrastruktur utgjør forbrytelser mot menneskeheten».

Gjennom hele krigen har russiske ledere kategorisk avvist anklager om krigsforbrytelser.

– Ikke en eneste lokal person har lidd av noen voldelig handling, sa Moskvas FN-ambassadør Vassily Nebenzia da bilder av lik i gatene i Bucha gikk verden rundt i mars og april i fjor.

Kommisjonen har også samlet ytterligere bevis som indikerer russiske styrkers bruk av tortur i områder under deres kontroll, noe Møse beskriver som «utbredt og systematisk».

Torturen skal hovedsakelig ha skjedd ved ulike interneringssentre kontrollert av russiske myndigheter. Ifølge juristen skal torturen i enkelte tilfeller ha vært så brutal at det medføre dødsfall.

Ifølge Møse ble disse overgrepene ofte fulgt av trusler eller andre krenkelser. Familiemedlemmene til offeret ble ofte holdt i rom i nærheten, og dermed tvunget til å høre på overgrepene som fant sted.

– Kommisjonen gjentar sin dype bekymring for omfanget og alvoret av disse krenkelsene og tilsvarende forbrytelser som har blitt begått i Ukraina av russiske væpnede styrker, sier han.

Møse understreker også behovet for at ukrainske myndigheter raskt og grundig undersøker «de få tilfellene av krenkelser fra sine egne styrker».

I sin første fullstendige rapport i mars fastslo etterforskerne at russiske myndigheter hadde begått «et bredt omfang av krigsforbrytelser». Møse sa den gang at kommisjonen var klar over anklager om folkemord, inkludert tvangsoverføring av ukrainske barn til områder under russisk kontroll, og lovte å undersøke påstandene nærmere.

Marsrapporten slår også fast at Russland står bak en lang rekke krigsforbrytelser, inkludert omfattende angrep på sivile og infrastruktur, drap, tortur, voldtekt og annen seksuell vold.

Blant annet undersøker de årsaken til de katastrofale ødeleggelsene på Nova Kakhovka-demningen i russisk-kontrollert territorium 6. juni.

I Kherson-regionen har kommisjonen også avdekket en rekke tilfeller av voldtekt og seksuell vold mot ukrainske kvinner i alderen 19 til 83 år.