Huitfeldt tar imot Nato-topper i Oslo: – Viktig for Norge

Politikk: Denne uken møtes utenriksministre fra Natos 31 medlemsland samt Sverige til uformelle samtaler i Oslo. Hele 250 delegater og 300 pressefolk er ventet til hovedstaden.

Tirsdag fikk utenriksminister Anniken Huitfeldt en omvisning i Rådhuset og på Nasjonalmuseet, hvor store områder er sperret av for det storpolitiske møtet.

– Nå er i hvert fall det ene Nato-flagget strøket. Men det ble ikke bra nok, da. Så dette overlates ikke til amatører, sier Huitfeldt spøkefullt.

Hun legger ikke skjul på at det er stas at Nato legger sitt siste utenriksministermøte før toppmøtet i Vilnius til nettopp Oslo. Det skjer kun dager etter at verdens største hangarskip, USS Gerald R. Ford, seilte inn i Oslofjorden.

– Sikkerhetspolitikk er blitt veldig mye viktigere i norsk, politisk debatt, sier Huitfeldt.

– Nå er det lenge siden vi har hatt et sånn møte som dette i Oslo. Sist var i 2007. Så det blir viktig både for Norge, men også for generalsekretær Jens Stoltenberg. At han kan vise at forberedelsen til neste toppmøte foregår her i hans hjemby, fortsetter hun.

– Det er ofte på sånne arenaer vi diskuterer oss fram til enighet, sier hun.

Saken som troner øverst på utenriksministrenes agenda er ikke uventet Ukraina. Nato-landene må blant annet bli enige om hvilket svar Ukraina skal få på sin Nato-søknad, som ble sendt av gårde i høst.

Allerede i 2008 besluttet Natos toppmøte at Ukraina vil bli medlem, men i Nato-landene er det ulike meninger om prosessen videre, erkjente Stoltenberg denne uken. Ifølge Huitfeldt finnes det ingen tydelig tidslinje for når Ukraina kan bli medlem av alliansen.

– Det er for tidlig å binde opp framtidas politikere og si at akkurat på det tidspunktet kan Ukraina bli medlem. Men de tilhører jo den euroatlantiske familien, sier hun.

– Det som er viktig nå, er at Ukraina integreres i Nato-systemet og får støtte gjennom Nato, legger hun til.

Huitfeldt påpeker at sikkerhetsgaranti i seg selv er et vidt begrep som kan bety alt fra løfter om langsiktig våpenstøtte, som for eksempel Norges Nansen-pakke, til mer håndfaste militære garantier.

– Det betyr ikke at vi sender soldater. Men det betyr at Ukraina skal kunne vite over tid at de har vårt støtte, og at de får militær hjelp i form av våpen, og militær opptrening, sier hun.

Ifølge Huitfeldt er Norge innstilt på å finne felles formuleringer med de andre Nato-landene på Ukraina, men hun tror ikke punktum blir satt på dette møtet.

– Vi kommer nok ikke til å ha noen endelig formulering klar før Nato-toppmøtet, for det må klareres i hovedstedene, og så skal jeg selvfølgelig konsultere med Stortinget i Norge, sier hun.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har lenge stilt seg i veien for svensk Nato-medlemskap, men mange har ventet at det kan komme en åpning nå som han er gjenvalgt for en ny periode.

Huitfeldt levner ingen tvil om hva hun forventer:

– Det er i hvert fall ingen grunn nå til å holde igjen. Nå er det en avklart situasjon politisk i Tyrkia, og vi forventer at de snart sier ja til Sverige, sier Huitfeldt.

Underveis fikk hun blant annet prøve seg med strykejernet på et av Nato-flaggene som skal pryde lokalene.

Det at møtet er uformelt, betyr at det ikke skal fattes noen vedtak. Men samtalene er like fullt viktige, mener Huitfeldt.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har tidligere bedt om sikkerhetsgarantier for Ukraina i tiden før landet blir medlem av Nato. Frankrike er ett av flere store Nato-land som nylig har åpnet for å gi en form for garanti eller forsikring til ukrainerne.

Også Sveriges Nato-medlemskap blir trolig tema på møtet i Oslo, selv om det ikke er del av det offisielle programmet.

(©NTB)