Regjeringen vil lovfeste at lærere kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge skader

Kriminalitet og rettsvesen: – Vi foreslår å lovfeste at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer eller vesentlig skade på eiendom, sier Brenna i en pressemelding.

Det skal stilles krav til maktbruken, samt være regler om forebygging, dokumentasjon og meldeplikt når makt blir brukt.

– Norsk skole skal være et sted der barn og unge får utvikle seg i et trygt fellesskap. Lærerne i klasserommet skal være trygge på hvilket handlingsrom de har når det oppstår situasjoner der elever står i fare for å skade seg selv eller andre, sier kunnskapsministeren.

– For eksempel kan en lærer holde elever fast for å bryte opp en slåsskamp, men grepet skal ikke være sterkere eller vare lengre enn det som er nødvendig for å avverge skaden. All form for fysisk maktbruk overfor barn som har karakter av avstraffelse, er straffbart, skriver regjeringen.

– Tydeligere regler vil ikke i seg selv løse problemene med utagerende oppførsel i skolen. Men reglene vil være én del av løsningen ved at det styrker rettssikkerheten til elever og ansatte i situasjoner hvor det er nødvendig å gripe inn fysisk, sier Brenna.

Kunnskapsdepartementet mener også at det må innføres en særegen regel om forebygging ettersom fysisk maktbruk er inngripende. De vil at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at skolene har et kontinuerlig og systematisk arbeid for å unngå at slike situasjoner oppstår.

Hvis vilkårene i loven for å bruke fysisk makt er oppfylt, vil ikke hendelsen kunne regnes som en krenkelse av eleven etter skolemiljøreglene.

Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å vurdere hvilken kompetanse skolene trenger for å bli bedre på tiltak som sikrer trygge og gode skolemiljøer. Regjeringen varsler også at det er en viktig del av arbeidet med stortingsmeldingen om 5. til 10. trinn.

– I tillegg må vi jobbe for å koble skolen og hjelpetjenestene tettere sammen. Utagerende oppførsel hos elever har sammensatte årsaker, sier Brenna.

Hvis det blir brukt fysisk makt mot en elev, må det dokumenteres i ettertid, heter det i forslaget. Det skal gis en kort beskrivelse av situasjonen og hva elevens syn på den er.

– Dokumentasjon er viktig for elevenes og de ansattes rettssikkerhet. Samtidig må ikke dokumentasjonskravene bli for tidkrevende i praksis, sier Brenna.

Regjeringen skriver at de må åpne for noen skjønnsmessige vurderinger i lovteksten. De skal lage veiledningsmateriale om regelverket.

– Jeg er opptatt av at skolelederne skal få tid og bistand til å jobbe godt med sine ansatte for å implementere dette på en god måte. I tillegg vil vi se på hvordan reglene fungerer i praksis, og vi er åpne for å justere etter hvert, sier Brenna.

Forslaget til regulering av fysisk makt i opplæringsloven skal etter planen gjelde elever som får leksehjelp og i skolefritidsordningen, elever i grunnskolen og på videregående.

Forslaget sendes nå ut på høring. Dersom forslaget blir vedtatt av Stortinget, kan de tre i kraft 1. august 2024.

Det skal stilles krav til at måten det gripes inn på, skal være så kortvarig og skånsom som mulig.

– Å gripe inn fysisk skal være siste utvei, og jeg tror ingen lærere ønsker å komme i slike situasjoner. Nå skal skoleeier jobbe enda mer systematisk med forebygging, sier Brenna.

En lærer som har grepet inn fysisk, skal melde fra til rektor, som så skal informere foresatte. Ved gjentatte eller svært alvorlige situasjoner skal skoleeier varsles.

(©NTB)