Menu
Sju av ti av Fagforbundets medlemmer bekymrer seg over egen økonomi. Tallene er skremmende, mener leder Mette Nord. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Sju av ti i Fagforbundet uroer seg over egen økonomi: – Skremmende

Samme dag som kommuneoppgjøret braker i gang, kommer Fagforbundet med en ny undersøkelse som viser at 70 prosent av medlemmene bekymrer seg for egen økonomi.

Av NTB | 27.04.2023 10:14:08

Arbeidsliv: – Det er skremmende at så mange av våre medlemmer er bekymret for økonomien, sier leder i Fagforbundet Mette Nord.

– Samtidig er det ikke rart, for mange av dem har blitt hengende etter i lønnsutviklingen i flere år. Det må vi gjøre noe med i årets oppgjør, sier Nord.

– Vi føler på et stort alvor og et ansvar for at folk skal komme seg gjennom denne priskrisen, sier Nord til NTB.

Fagforbundet kommer derfor til å kreve en klar lavlønnsprofil i oppgjøret. Øverst på prioriteringslista står kravet om at hele laget av arbeidstakere skal sikres økt kjøpekraft.

Og de som har minst, må få mest, fastslår LO-forbundet, som i år vil kreve at lønnstilleggene gis som kronetillegg og ikke som prosenttillegg.

Rammen for årets oppgjør er 5,2 prosent. De siste tallene fra SSB viser at prisveksten det siste året har vært på 6,5 prosent.

Klokka 12 torsdag braker forhandlingene løs med kravoverlevering. Fristen for å bli enige er satt til midnatt natt til mandag. Ved brudd blir det mekling fra 3.–24 mai.

Blant fagforbundene er det imidlertid stor innbyrdes strid om hvordan oppgjøret skal fordeles. Unio krever for eksempel et prosentvis oppgjør, noe som vil tilgodese dem med høyere utdanning, som lærere og sykepleiere.

Særlig lærerne har i flere år havnet bakpå i lønnsutviklingen sammenlignet med andre grupper.

– Vi har med oss en vind fra fjorårets lærerstreik, som definitivt vil prege oppgjøret. Men det har kommet en kraftig ny vind med endringene i norsk økonomi. LO kommer sikkert til å kreve en lavlønnsprofil, sa han.

Undersøkelsen viser at ti prosent av Fagforbundets medlemmer har bedt om avdragsfrihet på lån, mens 13 prosent har måttet be om hjelp fra andre til å dekke nødvendige utgifter. Ikke overraskende er de økonomiske bekymringene størst blant dem med lavest inntekt.

I kommuneoppgjøret sitter arbeidsgiverorganisasjonen KS på den ene siden av bordet, mens hovedsammenslutningene LO kommune, Unio, YS kommune og Akademikerne sitter på den andre. Til sammen representerer de over 450.000 ansatte i kommuner og fylker.

Arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, spådde tirsdag at årets kommuneoppgjør vil bli særdeles krevende.

(©NTB)

Flere nyheter: