Det grønne skiftet stopper uten storstilt kraftutbygging

Strømkrise: Ifølge Statnett vil vi få en dobling av kraftforbruket i Norden frem mot 2050, mens det norske forbruket i basis-scenarioet øker fra dagens om lag 140 TWh til 220 TWh i 2050.

Dette underbygges også med regjeringens stadig mer ambisiøse klimamål.

Vi spør: Men hvor skal denne kraften komme fra?

Kommunikasjonsrådgiver Jo Henrik Egeland Jarstø i Olje- og energidepartementet forklarer:

– Regjeringens mål er at folk og næringsliv skal ha tilgang på ren kraft og at vi skal nå klimamålene. Dette var også en del av mandatet til Energikommisjonen som leverte sin utredning 1. februar i år.

– Kommisjonen trekker fram flere konkrete forslag til økt produksjon og redusert forbruk for at vi skal nå målene vi har satt oss. Kommisjonen peker samtidig på at det er stor usikkerhet i framskrivingene for kraftbehovet i årene som kommer, blant annet på grunn av usikkerhet knyttet til utviklingen av ny grønn industri.

– Dette er noe flere analyser peker på og viften i framskrivingene er bred. Utredningen er på høring og kommisjonens forslag vil følges opp videre.

– For å nå målene kreves det økt kraftutbygging, mer nett og økt fokus på energieffektivisering. Regjeringen har allerede satt i gang flere tiltak som skal bidra til dette.

– For eksempel har vi gjenopptatt konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land og presentert en plan for den videre utbyggingen av vindkraft til havs. Det arbeides med en handlingsplan på nett, og tiltak for å utløse mer lokal produksjon og energieffektivisering, svarer Egeland Jarstø.

Det er imidlertid krevende å få til prosjekter med vindkraft på land. Motstanden i befolkningen er stor. Utbygging av vannkraft er også vanskelig på grunn av motstanden mot inngripen i naturen. Bare å bygge kraftkabler er krevende med stor motstand.

Vi Spør: Må det lovendringer til for å kunne bygge så mye ny kraftproduksjon på så kort tid?

– Regjeringen legger ikke opp til endringer i lovverket for å øke kraftproduksjonen. Regjeringen har styrket konsesjonsbehandlingen blant annet gjennom økte ressurser til saksbehandling i NVE og OED og styrket digitalisering, svarer Egeland Jarstø.

Vi spør: Er det samsvar mellom ambisjoner (kutt innen 2030) og utbygging av fornybar kraft? Forklar mest mulig detaljer om veikartet fremover (økning av forbruk og økning av kraftproduksjon).

– Nye kraftverk og kraftledninger er ofte omfattende tiltak som kan være konfliktfylte og innebære store natur- og miljøinngrep. Det er derfor viktig med grundige vurderinger i konsesjonsbehandlingen for å unngå unødvendige kostnader og naturinngrep. I tillegg er det viktig med tidlig og god involvering slik at berørte og interessegrupper blir hørt. Regjerningen er svært opptatt av at konsesjonsprosessen skal gå raskere, men ikke på bekostning av tilstrekkelig demokratisk og åpen forankring, svarer Egeland Jarstø.

Det er alltid snakk om inngrep i naturen når man skal bygge ut kraft, kraftlinjer, veier og annet vi åpenbart vil måtte gjøre for å lykkes med det grønne skiftet.

Vi spør: Er regjeringen villige til å gjøre det som er nødvendig og vil regjeringen være åpne om dette med det norske folk fremover? Dersom regjeringen sier nei til nødvendig kraftutbygging av hensyn til inngrep i naturen, vil regjeringen da opplyse det norske folk om dette valget og være ærlige på at klimamålene dermed ikke vil kunne nåes. Uten denne nødvendige kraftutbyggingen må også mye ny grønn industri og omstilling settes på vent eller flyttes ut av landet. Mange lokalsamfunn vil måtte akseptere fraflytting og ytterligere sentralisering av samfunnet. Vil regjeringen være åpne med det norske folk om konsekvensene av en slik politikk?

– Konsesjon kan gis dersom fordelene ved utbyggingen er større enn ulempene. Hensynet til natur er viktig i denne vurderingen. Regjeringen er tydelig på at det finnes krevende dilemmaer i energipolitikken, svarer Egeland Jarstø.

Vi spør: Havvind vil bety vedvarende høye strømpriser og redusert konkurransekraft i norsk næringsliv. Et høyere nivå på strømprisene vil også være drivende for høyere inflasjon, prisstigning og lønnspress i forhandlingene (redusert kjøpekraft). Hvordan vil regjeringen løse denne problemstillingen?

– Når det kommer mer kraftproduksjon inn i markedet, vil dette alt annet likt bidra til å senke kraftprisene. Økt kraftproduksjon fra havvind vil derfor isolert sett bidra til å redusere kraftprisen i de områdene den leveres til.

– Med utsiktene til stadig større behov for kraft, er mer kraftproduksjon og mer effektiv bruk av kraften viktige tiltak for å få ned kraftprisene på lang sikt. For å hjelpe husholdninger med å håndtere de ekstraordinære høye kraftprisene på kort sikt, har Regjeringen innført en midlertidig strømstøtteordning til husholdninger. For 2023, er det bevilget 44,7 mrd. kroner til denne støtteordningen.

Vi spør: Kan det bli aktuelt å utsette elektrifiseringen av norsk sokkel, eller satse på CO2-fangst og lagring isteden? Dette ville frigjort enorme mengder med kraft og på kort sikt løst mange problemer. Når Havvind er tilstrekkelig utbygget, kan elektrifiseringen om nødvendig starte opp igjen. Er det noe regjeringen vurderer?

– Regjeringen vil utvikle, ikke avvikle norsk petroleumsindustri. Utslippene fra sokkelen skal ned. Elektrifisering med blant annet av kraft fra land er nødvendig for å få ned utslippene og for å kunne nå de ambisiøse utslippsmålene for sektoren. Vi skal også satse på karbonfangst- og lagring, men det er viktig å ha flere tanker i hodet samtidig.