Lærernes lønnsoppgjør avgjort etter streiken i fjor – KS får fullt gjennomslag

Økonomi og næringsliv: – Hovedtariffavtalen i KS-tariffområde mellom KS og de øvrige arbeidstakerorganisasjonene i Unio gjøres gjeldende fra 27. september 2022 til 30. april 2024, heter det i avgjørelsen fra Rikslønnsnemnda.

Det betyr at lærerne får den tariffavtalen de streiket mot.

Lærerstreiken pågikk i nesten fire måneder, før regjeringen satte ned foten og sendte den til tvungen lønnsnemnd. Det betyr at lønnen avgjøres av Rikslønnsnemnda.

Lærerne har overfor nemnda krevd at lønnsoppgjøret skulle få virkning fra 1. juni i fjor, men nemnda har bestemt å følge prinsippet om at det gjelder fra streiken ble avsluttet 27. september.

– Dette er kynisk maktbruk fra KS, sier han.

Forbundet har regnet ut at kommunene har spart 850 millioner kroner på lærerstreiken. Nå ender lærerne opp med mindre lønn enn om de hadde godtatt et av forslagene underveis i meklingen.

– KS og nemnda sørger for å frata lærerne nesten et halvt års lønnsøkning ved å sette senest mulig virkningsdato for fjorårets lønnstillegg. KS kunne valgt å stå ved sitt tilbud fra prosessen med mekler om virkningsdato fra 1. juni, sier Handal.

Han minner om at da streiken ble stoppet med tvungen lønnsnemnd i fjor høst, var beskjeden fra KS at nå må partene se framover og bygge opp gjensidig tillit.

– Nå har vi på nytt erfart en steil holdning fra KS som bare bidrar til å forsterke konflikten og det læreropprøret vi så under streiken, sier han.

– Lærerne får nå etterbetalt lønnstilleggene fra arbeidets gjenopptakelse etter streiken, slik det er fast og langvarig praksis for i Rikslønnsnemnda. Dermed er det satt endelig punktum for lønnsoppgjøret i fjor. Nå ser vi framover mot vårens mellomoppgjør, sier Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS.

Alle lærerne som har ventet på fjorårets lønnsøkninger, vil nå få lønnstillegg på mellom 14.700 og 16.100 kroner, avhengig av utdanningslengde og erfaring, opplyser KS. Lærere med under fire års ansiennitet får ytterligere lønnstillegg mellom kr 5.000 og 21.200. 

Ingen av dem har fått gjennomslag for sine krav om virkningstidspunktet.

– KS anerkjenner ikke betydningen av fagkompetanse i skolen. Nok en gang ser vi at erfarne lærere og lektorer ikke blir verdsatt i skolen. Alle elever fortjener den samme kvaliteten på undervisningen, uansett hvor de bor i landet, sier leder Helle Christin Nyhuus i Norsk Lektorlag.

Skolenes landsforbund er også skuffet over virkningstidspunktet, men de fikk gjennomslag for ett av sine krav: nemlig at yrkesfaglærere med ett ekstra fagbrev gis 60 studiepoeng, som betyr lønnsøkning.

– Skolenes landsforbund er glad for at kompetansen til yrkesfaglærerne det gjelder anerkjennes, men vi er skuffet over resten av kjennelsen, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, reagerer sterkt.

KS viser på sin side til at lærerne får de samme tilleggene som andre ansatte.

Både Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og Skolenes landsforbund var i streik i fjor.