Næringsrådet advarer mot kraftkamp: – Datasentre kan fortrenge industri

Karmøy Næringsråd mener politikerne må se langt mer kritisk på hvilke datasentre som får tilgang til den begrensede kraftkapasiteten på Haugalandet. Styreleder Thor Otto Lohne advarer mot å likestille høy betalingsevne med høy samfunnsverdi.

Kraft: Debatten kommer samtidig som det planlegges et stort hyperscale-datasenter på Gismarvik. Ifølge Karmøy Næringsråd kan prosjektet på sikt få et effektbehov på rundt 350 MW.

Næringsrådet viser til at dette vil kunne legge beslag på en betydelig del av kapasiteten som den nye kraftforbindelsen mellom Blåfalli og Gismarvik tilfører regionen.

Frykter at industrien taper kampen om strømmen

Blåfalli–Gismarvik skal styrke strømnettet på Haugalandet, men forbindelsen skaper ikke ny kraftproduksjon.

Ifølge næringsrådet vil rundt 130 MW bli tilgjengelig uten vilkår, mens ytterligere 150 MW kan tilbys med krav om at strømforbruket kan kobles ut i pressede situasjoner.

Samtidig er rundt 140 MW blitt frigjort etter at planene om elektrifisering av Balder- og Grane-feltene ble skrinlagt og Gassco reduserte sitt forventede kraftbehov.

Næringsrådet mener likevel kapasiteten raskt kan bli spist opp dersom datasenteret på Gismarvik bygges ut i full skala.

Husøy trenger mer kraft

Også eksisterende industri trenger betydelig mer strøm.

På Husøy finnes det over 60 virksomheter innen blant annet maritim sektor, prosessindustri, logistikk og energi. Næringsrådet viser til at området kan få behov for rundt 55 MW ekstra dersom virksomheter må erstatte naturgass med elektrisitet.

– Dersom hyperscale-datasenteret tar i bruk en stor del av den nye nettkapasiteten, hvordan skal vi samtidig sikre kraft til industri, elektrifisering, annen næringsutvikling og boligvekst, spør næringsrådet.

Spanne og Gismarvik var svært forskjellige prosjekter

Næringsrådet mener også at datasentre ikke kan behandles som én samlet kategori.

På Spanne var planen et mindre KI- og forskningsrettet datasenter med et kraftbehov på rundt 15 til 30 MW.

Prosjektet skulle blant annet kunne gi Høgskulen på Vestlandet og NORCE tilgang til lokal regnekraft for forskning, kunstig intelligens og sikre dataløsninger. Planene ble senere skrinlagt etter motstand mot plasseringen.

På Gismarvik skal atNorth derimot etablere et større kommersielt datasenter rettet mot det internasjonale markedet for skytjenester, lagring og KI.

Hvem som til slutt skal kjøpe kapasitet ved anlegget, er ikke offentlig kjent.

Betalingsevne er ikke det samme som samfunnsverdi

Styreleder Thor Otto Lohne viser til NTNU-professor Jonas Kristiansen Nøland, som har sammenlignet verdiskaping og strømforbruk i ulike næringer.

Tradisjonell kraftkrevende industri kan ifølge beregningene skape verdier på rundt 2–3 kroner per kilowattime, mens globale teknologiselskaper kan ha omsetning tilsvarende mange titalls kroner per kilowattime.

Næringsrådet understreker imidlertid at tallene ikke er direkte sammenlignbare.

Poenget er ifølge Lohne at teknologiselskaper kan ha langt større betalingsevne for strøm enn tradisjonell industri – uten at dette nødvendigvis betyr at samfunnsnytten lokalt er større.

Vil vurdere krav til datasentrene

Karmøy Næringsråd mener myndighetene bør diskutere om store KI- og hyperscale-datasentre i større grad må bidra til å finansiere ny kraftproduksjon, energilagring eller nettutbygging.

Argumentet er at veksten i datasenterindustrien bør komme i tillegg til – og ikke på bekostning av – strømmen som trengs til eksisterende industri og annen næringsutvikling.

Næringsrådet etterlyser derfor åpne analyser fra kommuner, fylkeskommuner og staten av hvilke konsekvenser store kraftkrevende etableringer får for arbeidsplasser, kraftbalanse, beredskap og framtidig næringsutvikling.

– Først da kan politikerne gjøre informerte valg om hvordan den begrensede kraftressursen skal prioriteres, er budskapet fra næringsrådet.