Fra midlertidig redningsaksjon til 45 millioner i tap – slik ble kommunene sittende fast i flyplassen

Det startet som en midlertidig redningsaksjon da finansieringen av den nye flyplassdriften vaklet i 2018. Åtte år senere er minst 45 millioner kroner i kommunal og kommunalt kontrollert kapital tapt. Dokumentene viser hvordan nye redningspakker fulgte etter advarsler, revisjonskritikk og vedtak om å komme seg ut.

FLYPLASSAKEN: I 2018 sto den nye lokale driftsmodellen ved Haugesund lufthavn Karmøy i fare før den knapt hadde kommet i gang.

Karmsund Havn IKS gikk da inn gjennom datterselskapet Karmsund Lufthavn Invest AS med 15,1 millioner kroner.

Karmøy kommunes egen saksutredning slår fast at investeringen kom etter en oppfordring fra ordførerne i Karmsund Havns eierkommuner. Engasjementet ble vedtatt i Havnerådet 20. mars 2018, men ble ikke politisk behandlet i de enkelte kommunestyrene.

Det som skulle være en midlertidig løsning, ble starten på et stadig større offentlig økonomisk engasjement.

KPMG kritiserte styringen

I 2021 gjennomførte KPMG en eierskapskontroll av Karmsund Havn.

Revisjonen konkluderte med at den reelle flyplassvirksomheten ikke samsvarte med Karmsund Havns daværende formål. KPMG dokumenterte samtidig at initiativet til investeringen stammet fra ordførerne og viste til politiske sonderinger utenfor de formelle demokratiske organene.

Forvaltningsrevisor skrev at slike avtaler og forståelser ikke tilfredsstilte kravene til saksbehandling, og konkluderte med at prosessen ikke oppfylte allmenne forventninger til god eierstyring.

Dette førte likevel ikke til en rask avvikling av engasjementet.

Havnestyret ville ut

I februar 2022 anbefalte styret i Karmsund Havn at eierskapet i flyplassen skulle løftes ut av havneselskapet.

Brevet ble aldri behandlet av Havnerådet. Årsaken som oppgis i kommunens saksdokumenter, er at rådmennene i eierkommunene hadde startet sitt eget arbeid med en ny modell.

Resultatet ble ikke at Karmsund Havn gikk ut.

I stedet ble selskapsformålet foreslått endret slik at Karmsund Havn kunne fortsette å eie flyplassvirksomhet. Kommunene skulle samtidig garantere for ytterligere økonomisk eksponering.

Det ble satt en klar sluttdato: En ny eierstruktur skulle være implementert innen 1. januar 2025.

Så kom behovet for 35 nye millioner

Høsten 2022 var økonomien igjen kritisk.

Lufthavndrift AS oppga et kapitalbehov på 35 millioner kroner. Eksisterende eiere skulle bidra med 15 millioner, mens de resterende 20 millionene måtte finnes andre steder.

Saksdokumentene viser samtidig at det allerede var inngått en avtale om et lån på 10 millioner kroner fra Haugaland Kraft AS. Utredningen bemerket uttrykkelig at den ikke hadde gått nærmere inn i dette låneforholdet.

28. oktober 2022 vedtok Regionrådet at kommunedirektørene og rådmennene skulle finne en løsning for kommunal finansiering av de resterende 20 millionene.

Resultatet ble usikrede lån fra ti kommuner, fordelt etter folketall. Karmøys beregnede andel var 7,137 millioner kroner, Haugesunds 6,282 millioner og resten fordelt på Tysvær, Vindafjord, Sveio, Sauda, Etne, Suldal, Bokn og Utsira.

I Karmøy vedtok kommunestyret 12. desember lånet mot bare seks stemmer. Lånet skulle gis uten sikkerhet.

Robin Hult advarte allerede den gangen mot at pengene kunne gå tapt.

Exit-fristen kom og gikk

1. januar 2025 skulle den nye eierstrukturen være på plass.

Men Karmsund Havn var fortsatt inne.

I stedet ble det arbeidet med enda flere kapitaltilførsler. Den politiske orienteringen i februar 2025 viste planlagte emisjoner på 10 millioner kroner i 2025 og 13 millioner i 2026. Karmsund Lufthavn Invest skulle bidra med rundt 3,4 millioner i første emisjon og 4,5 millioner året etter.

På dette tidspunktet sto Haugaland Kraft fortsatt med sitt lån på 10 millioner, mens kommunene sto med 20 millioner i lån.

45,1 millioner borte

Nå er fasiten i ferd med å bli klar.

Lufthavndrift opplyste i juni i år at både kommunelånet på rundt 20 millioner kroner og Haugaland Krafts lån på rundt 10 millioner var fullt ut tapt.

Karmsund Havn har i tillegg bekreftet at egenkapitalen selskapet skjøt inn gjennom Karmsund Lufthavn Invest anses som tapt.

Regnestykket blir dermed minst:

15,1 millioner fra Karmsund Havn + 20 millioner fra kommunene + 10 millioner fra Haugaland Kraft = 45,1 millioner kroner.

Beløpene er ikke alle direkte tap i kommunekassene. Karmsund Havn og Haugaland Kraft er egne selskaper. Men verdiene er i hovedsak kommunalt kontrollerte.

Et bredt politisk ansvar

Dokumentene viser samtidig at dette vanskelig kan reduseres til ett parti eller én enkelt politiker.

Ordførerne sto bak initiativet i 2018. Havnerådet godkjente investeringen. Kommunale administrasjoner utviklet senere løsningene for videre eierskap. I 2022 stemte et stort flertall i Karmøy for nye lån.

På veien forelå både revisjonskritikk, anbefaling om å avvikle Karmsund Havns eierskap og en konkret dato for når en ny struktur skulle være etablert.

Likevel fortsatte den offentlige eksponeringen.

Radio Haugaland har nå bedt både Haugaland Kraft og Karmsund Havn om styreprotokoller, beslutningsgrunnlag, risikovurderinger og svar på hvem som hadde ansvar for beslutningene.