Vindmøller kan gi kommunene millioner i året

Kommuner som sier ja til vindkraft, kan få betydelige inntekter tilbake. På Haugalandet og i Sunnhordland finnes allerede vindkraft i Tysvær og Fitjar, mens et nytt prosjekt i Vindafjord alene kan gi kommunen flere millioner kroner i året dersom det blir bygget.

Vindkraft: Staten har de siste årene gjort det mer økonomisk attraktivt for kommuner å være vertskap for vindkraftverk. Fra 2026 er produksjonsavgiften satt til 2,42 øre per kilowattime, og hele avgiften går tilbake til vertskommunene. I tillegg kan kommunene få eiendomsskatt fra vindkraftverkene.

Regjeringen har i 2026 satt av 331,8 millioner kroner til kommuner med vindkraft, basert på produksjonen året før. Hensikten er at lokalsamfunn som stiller arealer og naturressurser til disposisjon, også skal få en større del av verdiskapingen.

Vindafjord kan få over sju millioner bare i produksjonsavgift

Et aktuelt eksempel på Haugalandet er Slettene vindkraftverk i Vindafjord.

Eviny har meldt et prosjekt med mellom 12 og 15 vindturbiner, opptil 100 MW installert effekt og en forventet årlig produksjon på rundt 300 GWh. Turbinene kan bli opptil 220 meter høye. Prosjektet er foreløpig på meldingsstadiet hos NVE.

Med dagens produksjonsavgift på 2,42 øre per kWh vil 300 GWh i årsproduksjon isolert sett tilsvare rundt 7,3 millioner kroner årlig til Vindafjord kommune.

I tillegg kan kommunen få inntekter fra eiendomsskatt dersom kraftverket omfattes av kommunens eiendomsskatteordning. Den øvre skattesatsen for vindkraftverk er sju promille av takstgrunnlaget.

Den endelige inntekten vil avhenge av faktisk produksjon, skatteregler og verdsetting av anlegget.

Tysvær har allerede vindkraft

Tysvær har i dag to operative vindkraftverk.

Tysvær vindkraftverk består av 11 turbiner og har en beregnet middelproduksjon på 143,6 GWh i året. I tillegg har Gismarvik vindkraftverk tre turbiner med en beregnet middelproduksjon på 43,4 GWh.

Samlet tilsvarer dette rundt 187 GWh i normal årsproduksjon. Med avgiftssatsen for 2026 tilsvarer det i størrelsesorden 4,5 millioner kroner i produksjonsavgift dersom produksjonen ligger rundt normalen.

Tysvær vindkraftverk har samtidig vært omstridt på grunn av støy. NVE har siden oppstarten i 2021 fulgt opp problemer med blant annet lavfrekvent støy fra anlegget.

Store summer også i Fitjar

I Sunnhordland er Midtfjellet i Fitjar et av de største vindkraftverkene i regionen.

Anlegget har 55 turbiner, installert effekt på nær 150 MW og en beregnet middelproduksjon på 396,2 GWh i året.

Med dagens sats tilsvarer dette teoretisk rundt 9,6 millioner kroner i årlig produksjonsavgift ved normal produksjon.

Det har også vært planer om ytterligere vindkraft på Grønafjellet i Fitjar. Dette prosjektet var meldt med opptil 200 MW og 700 GWh årsproduksjon, men meldingen ble trukket i oktober 2025.

Sveio-prosjekt ble avvist

Også Sveio har vært aktuell for ny vindkraft.

Solvind Prosjekt søkte om Nesse vindkraftverk med en effekt på 10 MW og beregnet årsproduksjon på 34 GWh. NVE avviste imidlertid søknaden i mars 2026.

Det illustrerer samtidig at en kommune ikke automatisk får vindkraft selv om lokale myndigheter skulle være positive. Prosjektene må blant annet gjennom behandling etter energi- og planregelverket, og natur-, nabo- og miljøhensyn kan få stor betydning.

Kommunene har fått sterkere økonomiske insentiver

Produksjonsavgiften ble innført i 2022 med én øre per kWh. Siden har den blitt økt flere ganger og er nå 2,42 øre for produksjon i 2026. Pengene tilfaller kommunene der turbinene faktisk står.

Det betyr at økonomien i nye vindkraftprosjekter nå kan bli et viktig punkt når kommunestyrene på Haugalandet og i Sunnhordland skal veie kraftbehov og kommunale inntekter opp mot naturinngrep, støy, landskap og lokale protester.

For et større vindkraftverk kan produksjonsavgiften alene utgjøre flere millioner kroner hvert år – og eiendomsskatt og eventuelle utbyggingsavtaler kan komme i tillegg.