Mister milliardløft til fylkesveiene – kan ramme Vestlandet hardt

Regjeringen viderefører ikke den ekstra milliarden som i år ble satt av til vedlikehold og mindre investeringer på fylkesveiene. For Rogaland og Vestland betyr det at en ekstra styrking på til sammen over 216 millioner kroner forsvinner – samtidig som de to fylkene allerede har et vedlikeholdsetterslep på rundt 35 milliarder kroner.

Statsbudsjettet: NAF reagerer kraftig på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 og mener fylkesveiene i realiteten blir utsatt for et milliardkutt.

I revidert nasjonalbudsjett for 2026 fikk fylkeskommunene én milliard kroner ekstra til vedlikehold og mindre investeringer på fylkesveiene. Rogaland fikk 75 millioner kroner, mens Vestland fikk 141,2 millioner.

Denne ekstraordinære styrkingen videreføres ikke neste år.

35 milliarder i etterslep i Rogaland og Vestland

Kuttet kommer på et tidspunkt der vedlikeholdsbehovet allerede er betydelig.

Rogaland fylkeskommune anslår sitt eget vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene til rundt 15 milliarder kroner. Omtrent 60 prosent av dette gjelder selve veiene, mens resten blant annet er knyttet til bruer, tunneler og kaier.

I Vestland er vedlikeholdsetterslepet nå beregnet til rundt 20 milliarder kroner.

For Haugalandet og Sunnhordland, som ligger på begge sider av fylkesgrensen, betyr det at fylkesveinettet rundt regionen allerede inngår i et samlet vedlikeholdsetterslep på omkring 35 milliarder kroner.

Vestlandet særlig utsatt

Konsekvensene av utsatt vedlikehold kan bli ekstra store på Vestlandet, der veiene utsettes for mye nedbør, flom, skred, frost, erosjon og store mengder overvann.

Vedlikehold handler derfor om langt mer enn asfalt. Grøfter, stikkrenner og drenering må holde vannet unna veikroppen. Murer og fjellskjæringer må sikres, mens bruer, tunneler og ferjekaier trenger kontinuerlig kontroll og utskifting.

Når slike tiltak utsettes, øker risikoen for at mindre skader utvikler seg til større og langt dyrere problemer.

1.400 kilometer dårlig vei i Vestland

Situasjonen i Vestland illustrerer omfanget. Rundt 1.400 kilometer fylkesvei har dårlig eller svært dårlig veidekke.

Fylket har samtidig over 2.000 bruer. Rundt 70 av dem er registrert med store skader på bæreevnen, og vedlikeholdsetterslepet for bruene alene er anslått til 5,3 milliarder kroner.

Også tunnelene skaper store utfordringer. Vestland har 184 fylkesveitunneler som ikke omfattes av den ordinære tunnelsikkerhetsforskriften, og etterslepet på disse er beregnet til mer enn to milliarder kroner.

Fylkeskommunen har advart om at manglende vedlikehold i verste fall kan føre til redusert trafikk eller stenging av enkelte tunneler.

Store behov også i Rogaland

I Rogaland er situasjonen mindre dramatisk enn flere steder i Vestland, men også her vokser behovet.

Fylkeskommunen har 24 tunneler som må oppgraderes etter tunnelsikkerhetsforskriften innen 2040. Bare disse arbeidene er anslått å koste mellom 1,6 og 2,5 milliarder kroner.

Rogaland fylkeskommune har selv advart om at etterslepet vil fortsette å øke dersom dagens økonomiske rammer videreføres.

Kan bli dyrere å vente

Paradokset er at mindre penger til forebyggende vedlikehold kan føre til høyere kostnader senere.

Vestland fylkeskommune peker blant annet på at forsterking av veier, bedre drenering og nytt dekke kan forlenge levetiden og redusere behovet for akutte reparasjoner.

Lar man derimot vann trenge inn i veikroppen, asfalt brytes ned og konstruksjoner forfalle, kan reparasjonene bli langt mer omfattende når de først må gjennomføres.

Dette blir særlig viktig i møte med et våtere og mer ekstremt klima.

Regjeringen lovet mer vedlikehold

Kuttet står også i kontrast til hovedbudskapet i Nasjonal transportplan 2025–2036, der regjeringen varslet en betydelig satsing på drift, vedlikehold, fornying og skredsikring.

Regjeringen har selv pekt på at et godt vedlikeholdt veinett er avgjørende for trafikksikkerhet, beredskap og motstandskraft mot ekstremvær, flom og skred.

Den ekstra milliarden som nå forsvinner var riktignok uttrykkelig omtalt som et midlertidig og ekstraordinært tilskudd da den ble vedtatt tidligere i år.

Regjeringen kan derfor hevde at dette ikke er et kutt i en permanent bevilgning. For fylkeskommunene er realiteten likevel at de har én milliard kroner mindre tilgjengelig enn de hadde til fylkesveiene i 2026, dersom de ikke kompenserer med penger fra andre deler av budsjettene.

Riksveiene får heller ikke noe stort løft

På riksveiene foreslår regjeringen 11,9 milliarder kroner til drift og vedlikehold i 2027, opp fra rundt 11,4 milliarder i årets opprinnelige budsjett.

Økningen er i stor grad spist opp av prisveksten, og NAF mener derfor at det heller ikke her er snakk om noen reell styrking av vedlikeholdet.

NAF anslår at det samlede vedlikeholdsetterslepet på norske fylkesveier nå er på rundt 108 milliarder kroner.

– Forslaget om å ta vekk disse pengene kan slå hardt ut for fylker som sliter med høye kostnader og et enormt forfall på veiene, sier pressesjef Ingunn Handagard i NAF.

Kan svekke beredskapen

NAF peker også på at fylkesveiene ofte fungerer som omkjøringsveier når riks- og europaveier stenges av ras, flom eller ulykker.

På Vestlandet, der alternative veiforbindelser mange steder er få og lange, kan dårligere standard derfor få konsekvenser langt utover den daglige kjørekomforten.

Det handler også om framkommeligheten for ambulanser, brannvesen, politi, næringstransport og annen beredskap når hovedveiene blir stengt.

Med et allerede stort vedlikeholdsetterslep og et klima som stiller stadig større krav til drenering, skredsikring og robuste konstruksjoner, kan mindre penger til fylkesveiene bety at enda flere nødvendige tiltak må skyves fram i tid.