Kjønnstesting brer om seg i internasjonal idrett – nå kan norsk forbud bli skrotet
Bioteknologirådet mener det bør bli lov å gjennomføre kjønnstesting i Norge – blant annet i forbindelse med toppidrett. Til syvende og sist er det politikerne som avgjør.
Sport: Debatten om kjønnstesting har tatt stadig mer plass i idretten de siste årene. Foran fjorårets verdensmesterskap i friidrett måtte samtlige kvinnelige deltakere gjennom en gentest.
Tilsvarende krav er på plass i boksesporten, og også styret i Det internasjonale skiforbundet (Fis) har utarbeidet og godkjent en plan for å implementere en slik prosedyre.
I Norge er det samtidig strenge regler knyttet til bruk av gentester og andre genetiske undersøkelser på mennesker. Disse skal kun brukes til medisinske formål, ikke til å bestemme kjønnstilhørighet, som idretten ønsker.
Det førte blant annet til at Norges deltakere på kvinnesiden i fjorårets friidretts-VM måtte ut av landet for å ta testen som var påkrevd av det internasjonale forbundet.
Nå har Bioteknologirådet gjort en vurdering av om bioteknologiloven bør endres på dette området. Konklusjonen fra et flertall er at det bør den.
Tre av medlemmene mener man kun skal tillate dette i forbindelse med internasjonal toppidrett, mens åtte mener det ikke en nødvendig å begrense dette til idretten.
«Overordnet vil det være et gode for de personene som ønsker det, om de kan få tilgang til slik informasjon om egen kropp», skriver Bioteknologirådets leder Marianne Aasen.
Et mindretall på fire av rådets medlemmer mener at dagens lov ikke bær endres.
«De fire fremhever at slik testing tar fra den enkelte retten til ikke å vite, retten til en åpen fremtid, og at det er problematisk at noen må ta en slik test for å få delta i visse konkurranser», skriver rådet.
Visuelle undersøkelser, kromosomanalyser og hormontesting er blant annet gjennom historien brukt for å ta stilling til hvem som kan konkurrere som kvinner.
Nå synes det å være enighet om at såkalt SRY-testing er veien å gå for å få bekreftet det biologiske kjønnet til utøvere og slik sett sikre rettferdige konkurranser. En SRY-test er enkel å gjennomføre, men altså ulovlig i Norge.
Utøvere som avgir en positiv SRY-test, må gjennom ytterligere undersøkelser for eventuelt å få delta som kvinne.
Bioteknologirådet understreker at det har diskutert spørsmålet om SRY-tester på prinsipielt grunnlag, uten å ta stilling til om slike tester er rett verktøy for idretten i spørsmålet om å definere hvem som skal kunne konkurrere som kvinner.
– En kan like, eller ikke like, at det er innført krav om slike tester i internasjonal toppidrett, og så er det vår oppgave å tenke på om norske utøvere bør kunne ta den nødvendige testen i trygge rammer her hjemme, eller om de må reise til utlandet for å bli testet, sier leder Marianne Aasen.
– I utgangspunktet tenker jeg også at genetisk testing for å ekskludere personer fra kvinneklassen er diskriminerende all den tid det også finnes andre genetiske varianter som kan være prestasjonsfremmende. Dette kan være genetiske varianter som for eksempel gir bedre O2-opptak, påvirker muskelbygging, høyde eller andre egenskaper, sier Lerhol i en uttalelse på rådets nettsider.
Bioteknologirådet skriver at det ser ut til å være kun Norge og Frankrike som i dag har forbud mot å gjennomføre slike tester uten et medisinsk formål.
I en pressemelding fremgår det at 11 av rådets 15 medlemmer mener det i framtiden bør bli lov å gjennomføre genetiske undersøkelser for å bestemme kjønnstilhørighet i Norge – også uten et medisinsk formål.
Debatten om hvem som skal få delta i kvinneklassen i idretten har pågått over lengre tid.
Synne Lerhol var blant medlemmene i rådet som vendte tommelen ned for genetisk testing.
(©NTB)
