Klæbos jakt på kongestatus – her er legendeklubben han vil inn i

Sport: Femmila er for mange selve rosinen i langrennsløpernes OL-pølse. Distansen har stått på det olympiske programmet helt siden de første vinterlekene i Chamonix i 1924.

Øvelsen har på ingen måte vært en norsk paradegren. Av de 24 gullene som så langt er delt ut, har kun sju havnet på norske hender. Én mann har klart bragden med å ta to av de nevnte gullene: Bjørn Dæhlie.

Søndag skal Johannes Høsflot Klæbo forsøke å bli den sjette norske femmilsvinneren i OL. Den oppgaven har vist seg vanskelig for mange før ham. Store norske favoritter har falt tungt i tidligere OL.

Seks norske skilegender har plassert eget navn med gullskrift i historiebøkene som vinnere av 50-kilometeren.

Femmila endte med en voldsom norsk storeslem. Haug tok gullet foran Thoralf Strømstad og Johan Grøttumsbråten. Seiersmarginen ned til Strømstad var på nesten to minutter. Jon Mårdalen sørget for at også fjerdeplassen endte på norske hender.

Med til historien hører det også at Haug ble tildelt bronsemedaljen i hopprennet i Chamonix. Denne ble han imidlertid fratatt lenge etter sin død i 1974 som følge av at det var oppdaget en regnefeil. OL-kongen Haug gikk bort allerede i 1934, kun 40 år gammel.

Under Grenoble-lekene i 1968 ble femmila en duell mellom Ole Ellefsæter og sovjetiske Vjatsjeslav Vedenin. Til slutt skilte det 16,7 sekunder i Ellefsæters favør. Dermed var den norske forbannelsen på distansen brutt.

Femmilsgullet i Frankrike ble høydepunktet i Ellefsæters svært innholdsrike karriere. Den inneholdt blant annet også den første norske seieren i Vasaloppet samt flere stafettgull fra internasjonale mesterskap.

OL-helten, som også var vond å slå på friidrettsbanen, gjorde seg også bemerket som plateartist, blant annet med den ikoniske Grenoble-hiten «Alle kluter til».

Femmila i Japan ble i første rekke en duell mellom trønderne Pål Tyldum og Magne Myrmo. Gullet gikk til slutt til Tyldum, som hadde de lange distansene og utholdenheten som sitt fremste våpen.

Gullet ble langrennslegenden fra Høylandets første og eneste individuelle OL-triumf. Fire år tidligere hadde han bidratt til norsk gull på stafetten i Grenoble. Merittlisten inneholdt til slutt også tre OL-sølv, to av dem i stafett.

Han deltok i ikke mindre enn tre olympiske leker.

Formo tok Norges tredje strake femmilsgull i OL-sammenheng da han henviste østtyske Gert-Dietmar Klause til annenplass. I mål skilte det hele 43 sekunder mellom dem. Bronsen gikk til svenske Benny Södergren.

To OL-sølv i stafett og en individuell bronsemedalje fant også veien til Lyn-løperens svært innholdsrike merittliste. Den inneholdt også sterke resultater i orientering. Formo ble også vinneren av den første uoffisielle verdenscupen i langrenn.

OL-helten døde på tragisk vis i 2006 da han gikk gjennom isen under en skøytetur i Nordmarka utenfor Oslo.

Nannestad-ekspressen lekte med konkurrentene og hadde til slutt nesten ett minutt til gode på Maurilio de Zolt. Den italienske superveteranen, som var kjent for middager med spagetti og rødvin som oppladning til renn, var like klar sølvvinner. Landsmannen Giorgio Vanzetta, som tok bronsen, var slått av Dæhlie med formidable tre minutter.

I ettertid har Dæhlie røpet at det norske laget kom til Albertville med en hemmelighet som ga en stor konkurransefordel sammenlignet med konkurrentene. Noen år tidligere hadde de norske løperne oppdaget fordelen som kunne oppnås ved å gå på steinslipte ski.

På dagen seks år etter at han hadde vunnet 50-kilometeren i Albertville, gikk skikongen inn til et nytt olympisk gull på samme distanse. Bildene av en sjanglende Dæhlie på oppløpet, og samme mann som kikket forvirret opp av fra snøen i målområdet og lurte på om han har husket å krysse målstreken, er ikoniske.

De ble klimakset på en femmil som Dæhlie ikke ledet før etter at 40 kilometer var passert. Svenske Niklas Jonsson, som Nannestad-ekspressen tok igjen i løypa underveis, ble den tøffeste gullrivalen. Svensken gikk uhyre fort på slutten og la igjen Dæhlie bak seg.

Avstanden ble imidlertid ikke stor nok til at det ble svensk seier. I stedet gikk Dæhlie til topps med 8,1 sekunder. Gullet ble det siste i en av norsk skisports aller største karrierer.

Petter Northug hadde allerede tatt gull på lagsprinten, sølv på stafetten og bronse på sprinten da lekene skulle avsluttes med det som var OL-historiens andre femmila med fellesstart. Det passet den nye norske skikongen nærmest perfekt, og rennet i Whistler ble avgjort på northugsk vis.

Northug var regjerende verdensmester på distansen og spurtet ned tyske Axel Teichmann og svenske Johan Olsson i kampen om gullet på langrennsarenaen i Whistler.

Gullet skulle bli Northugs eneste individuelle i OL. I VM-sammenheng tok han mange.

Thorleif Haug ble den store forgrunnsfiguren da vinter-OL så dagens lys for 102 år siden. Rørleggeren fra Lier tok gullet på både 18-kilometeren, 50-kilometeren og i kombinert.

Etter Haugs historiske femmilsgull i Chamonix skulle det gå 44 år før en nordmann igjen sto på toppen av en femmilspall i OL-sammenheng. I mellomtiden hadde særlig finner og svensker forsynt seg grovt av de edle metallene.

Ellefsæters gull i 1968 ble starten på en gyllen norsk femmilsperiode. Fire år senere sto en ny nordmann på toppen av seierspallen under OL i Sapporo.

Akkurat som før Tyldum skulle et femmilsgull også bli karrierens eneste OL-triumf for en annen norsk langrennslegende. Ingen kunne true seieren til Ivar Formo under vinterlekene i Innsbruck i 1976.

Bjørn Dæhlie innledet det som skulle bli en ikonisk OL-karriere med tre gull og en sølvmedalje under vinterlekene i Albertville i 1992. Gullet på den avsluttende femmila var den mest imponerende prestasjonen av dem alle.

I årene som fulgte etter gullet i Albertville i 1992 hadde Bjørn Dæhlie vondt for å lykkes på femmila. Han endte som oftest i toppen av resultatlistene, men svært sjelden på toppen – fram til en februardag i Nagano i 1998.

Etter Dæhlies triumf i Japan i 1998 måtte Norge vente nye tolv år før den neste femmilskongen i OL-sammenheng trådte fram. Arenaen var vinterlekene i canadiske Vancouver i 2010.

(©NTB)