Menu
Iranere fotografert under en demonstrasjon i Teheran mot regjeringen fredag 9. januar. Foto: AP / NTB

Aktivister: Minst 7000 drept i Iran – 18-årig demonstrant dømt til døden

Dødstallet fra masseprotestene i Iran har passert 7000, ifølge menneskerettsaktivister. En tenåring skal nå være dømt til døden for drap på en politimann.

Av NTB | 12.02.2026 22:37:36

Politikk: Det er organisasjonen Iran Human Rights (IHRNGO) som opplyser at den 18 år gamle demonstranten og bryteren Saleh Mohammadi er dømt til døden ved henging. Han ble dømt for drap på en politimann under en demonstrasjon 8. januar i byen Qom.

Domstolen avviste Salehs vitnemål om at hans tilståelse ble fremstilt under tortur og beordret at han skal henrettes offentlig på åstedet, skriver organisasjonen, som holder til i Norge.

– Etter de enestående massedrapene på demonstranter prøver Den islamske republikkens myndigheter nå å terrorisere samfunnet gjennom henrettelser av pågrepne demonstranter. Salehs dødsdom er en farlig opptrapping, sier IHRNGOs direktør Mahmood Amiry-Moghaddam i en uttalelse torsdag kveld.

Da stengte myndighetene internett og telefonlinjer. Samtidig gjennomførte de det menneskerettsforkjempere beskriver som et massedrap på demonstranter uten sidestykke.

Flere tusen mennesker ble drept, og mange flere ble arrestert og nektet helsehjelp. Den USA-baserte organisasjonen Human Rights Activists News Agency (HRANA), oppgir nå å ha verifisert 7.002 dødsfall. Over 6500 av dem er registrert i kategorien «demonstranter», blant dem 216 personer under 18 år. 214 skal ha vært tilknyttet regjeringsstyrkene.

Internasjonale medier som nyhetsbyrået AP, har ikke vært i stand til å uavhengig verifisere tallet på drepte og viser til at myndighetene sperrer tilgang til internett og begrenser internasjonale anrop.

Regimet i Teheran har erkjent at over 3100 mennesker ble drept i uroen, deriblant sivile og sikkerhetsstyrker, men sier volden skyldes «terroristhandlinger». Myndighetene innrømmer også at demonstrasjonene i utgangspunktet var fredelige og legitime, men hevder utenlandske aktører oppildnet til opprør, drap og vandalisme.

Etter voldsbølgen har USA og Iran gjenopptatt forhandlingene om det iranske atomprogrammet og de amerikanske sanksjonene som har rammet Irans økonomi hardt. Forhandlingene brøt sammen da Israel gikk til direkte angrep på Iran i fjor sommer og den påfølgende tolvdagerskrigen da USA bombet iranske atomanlegg.

Første samtalerunde denne uka resulterte ikke i noe konkret, og det er fortsatt uklart når partene skal møtes igjen. Israels statsminister Benjamin Netanyahu var onsdag i Det hvite hus, der han forsøkte å overtale Trump til å skjerpe kravene til Iran. Israel ønsker at iranerne også skal bli ilagt begrensninger blant annet på rakettforsvaret.

Samtidig oppfordrer Israel borgere i Iran til å ta kontakt med det israelske militæret eller utenlandsetterretningen Mossad for å samarbeide, melder nyhetsbyrået DPA. I en melding på farsi på X torsdag ga militæret iranerne en liste med kontoer i sosiale medier som de kunne ta kontakt med.

Også under krigen i juni i fjor rådet det israelske militæret bekymrede iranere til å kontakte Mossad for å muligens kunne «bedre sin situasjon».

Demonstrasjoner mot økende levekostnader brøt ut i Iran i slutten av desember og utviklet seg til en landsomfattende protestbølge som nådde sin topp 8. og 9. januar.

HRANA fester sin lit til et nettverk av aktivister i Iran for å verifisere dødsfall og har oppgitt presise tall på drepte under tidligere protestbølger.

Under masseprotestene truet USAs president Donald Trump iranske myndigheter med å gripe inn hvis drapene på demonstranter fortsatte.

Trump sa torsdag til pressen i Det hvite hus at Iran bør bli enig med USA om en avtale «svært raskt», hvis ikke vil det bli «svært traumatisk» for Iran. På spørsmål om hvor lenge, sa han «kanskje i løpet av den neste måneden eller noe».

(©NTB)

Flere nyheter: